No way like Norway

Forts. norgesskiferien! Etter Jotunheimen dro vi videre vestover.

Mens vi hadde sol og vind i Jotunheimen, jeg hadde en lille kissepause på grensa mellom Valdres og Lom mens jeg titta mot Besseggen, og dermed sa mitt om den saken, og til tider hadde snømangel, ble saken noe annerledes på Vestlandet.
Det begynte å snø den dagen vi dro over dit, og fortsatte i 8 dager i strekk. Det bøtta ned noe som må ha vært metervis med pudder rundt oss i disse dagene. Første skistopp var Standalhytta midt i Sunnmørsalpene, DNT disponerer en egen del av denne store skihytta. Flott hytte med fasiliteter som innlagt strøm, komfyr, do og dusj! Etter tre dager i strekk hvor det stort sett hadde lava ned, hadde vi kun klart å komme oss opp på Fingeren, en topp rett bak hytta. Et lite værvindu var nok til ørlite usikt og en strålende nedkjøring. Det var virkelig drømmeskiforhold disse dagene, men dessverre ble turforholdene ikke så bra med all skredfaren.

Koselig kveldstur på Mjøsa.

Nå er det nesten 9 månder siden jeg tok våttkortet og kurs i å padle kajakk. Jeg skjemmes når jeg sier at jeg ikke har vært ute på Mjøsa etter kurset før nå. Det måtte en høy,mørk og kjekk kar til før jeg tørte å bevege meg ut igjen. Nervene lå på utsiden av huden og pulsen slo fort da jeg satte kajakken på vannet.

Hvorfor jeg var så nervøs skjønner jeg ikke. Det var rett og slett bortkastet energi!! Det ble en flott tur på Mjøsa sammen med kjæresten min! Jeg som var engselig for å gå rundt, ikke klare å svinge eller bare kløne det til som jeg ofte klarer... Hadde ikke trengt det, for det gikk lekende lett :P hehe...nå skal det sies at teknikken må trenes på, men jeg kom meg frem og tilbake, snurret ikke og jeg fikk til å svinge. Jippiiii!

Ser frem til flere flotte padleturer på mjøsa!

Perfekt pinse

Spontantur til Nordseter i Lillehammer, ingenting annet i sekken enn sovepose, liggeunderlag, litt ekstra klær, vann, et par brødskiver og smågodt. Timesvis med skravling og latter i magisk pinsevær. Startet dagen etter med en tur oppå Neveltoppen, nede igjen før kl. 10! :D

 

De sju blåner :)

Barn og hund på tur!?!

Jeg er jo oppvokst med å være med mamma og pappa (+ tre søsken) på alle slags turer; kanoturer, fjellturer, fisketurer, skiturer, hytteturer osv, og ser kanskje ikke så mange begrensinger når det gjelder å komme seg ut med unger som kanskje mange andre gjør..?

Jeg har jo selv blitt dratt i pulk, så det var noe av det første barnevennlige utstyret som ble kjøpt inn, da sønnen kun var en uke gammel! :) 5 uker etterpå lå sønnen i pulken på påsketurene våre i Brøstdalen! :) Så lenge man tar det pent og rolig, og har en ledsager til å sjekke tilstand og temperatur jevnlig, så mener jeg at det ikke er stor forskjell på vogn og pulk på tur!

Men jeg har jo hund også, og hadde to stykker da sønnen ble født. Disse skal jo ut hver dag, og da vil man jo helst ha med ungen ut også, for å slå ihjel flere fluer.. ;) Men jeg og hundene ble lei av å gå langs veien med vogn, vi ville ut i skogen!

Nå er sønnen min en slik unge som helst vil være inntil mammaen sin hele tiden (som nyfødt og forsåvidt nå også, 4 år gammel ;), så jeg gikk til innkjøp av et elastisk bæresjal (http://www.krusedull.net/index.php?main_page=index&cPath=9) som jeg bar han i mens jeg støvsugde, lagde mat og jeg fikk da også gått turer med hundene i skogen!  Jeg måtte låne samboerens jakke å ha utenpå, og så nok fortsatt ganske gravid ut der jeg spaserte avgårde ;) Jeg lurer på om det kan være rekord; - sønnen min lå tett inntil meg i sjalet sitt på sin første skitur 3 uker gammel! :)

Sjal er for spesielt interesserte, spesielt hvis du må av og på med sjalet utendørs slik at endene kan komme ned i søla, eller du ikke gidder hele prosessen med å knyte det på deg. Jeg investerte dermed i en brukt MeiTai av typen Babyhawk som jeg kjøpte gjennom www.tettinntil.no sitt kjøp og salg-forum. Her er litt om Babyhawk http://lotusbarn.no/butikk/index.php?main_page=index&cPath=80.

Den var litt enklere å knyte på seg, og jeg brukte den mye etter at sønnen min hadde passert 2 mnd. Jeg sydde til og med en MeiTai selv, som jeg også har brukt en del. Ulempen med disse bæreselene og sjalene er at de ikke har plass til bagasje, så da jeg begynte å bære sønnen på ryggen min istedenfor på magen (da han var ca 5 mnd), så investerte jeg i en flott, ny Bergans bæremeis.

Skuffelsen var stor! Ikke var den ergonomisk utformet slik at en liten unge kan sitte der særlig lenge uten å få stor belastning på ryggraden, og den er forferdelig vond å bære for meg over lang tid! Så jeg gikk tilbake til bæreselene, og så fikk heller dalmatineren bære kløv, og samboeren fikk tyngre sekk.

Men så kjøpte søstra mi en genial oppfinnelse til sin unge: En Manduca! http://lotusbarn.no/butikk/index.php?main_page=index&cPath=546_258

Jeg hadde lest om formsydde bæreseler, men tenkte at det sikkert ikke var så stor forskjell på dem og de MeiTaiene jeg hadde, og at jeg ikke kunne investere i enda et bærettøy. Men etter å ha prøvd hennes var jeg frelst, og gikk sporenstreks til innkjøp av en brun Manduca! Den brukes ennå flittig, og jeg har båret en unge på 6 år i den uten problemer! Den kan brukes fra nesten nyfødt, og er veldig behagelig på, og enkel å ta på seg.

Vel, men fortsatt hadde jeg ikke plass til bagasje utenom en rumpetaske, og jeg har lett overalt på nett for å finne en bæresele med mulighet for en del bagasje, uten hell. Men dalmatineren min er sterk, og har fått gradvis tyngre bør, og nå vet jeg ikke helt hva jeg skulle gjort uten henne på både lengre og kortere turer :)

Men i en alder av 3-4 år oppstod et nytt problem med sønnen, - han vil gå selv! ;) Dette er litt kinkig når man vil trimme seg selv og hunden, for en 3-åring går ikke fort! I høst har dermed hverken jeg eller hunden fått den trimmen vi trenger, og dalmatineren min har blitt litt rund. Sønnen fikk en radiostyrt bil i sommer, og med den går det ganske effektivt, men batteriene holder ikke så lenge, og det går ikke raskt nok til at det blir skikkelig trim.

Da måtte mor tenke kreativt igjen, og rett etter jul kjøpte jeg denne brukt på finn.no: http://www.sprell.no/index.asp?side=produkt&pid=1570&x=PUKY-bilen%20-%20r%F8d

Pukybilen er genial! Lett, robust, bred slik at den ikke velter, gummihjul som omtrent ikke lager lyd og hvileplass til beinene til guttungen på sidene av rattet. Jeg bruker lang trekksele på hunden og strikkbånd som festes i rattet, og med meg foran så drar hunden min veldig bra, og begynner nå å bli veldig sterk og muskuløs igjen! :) Nedover bakkene sladder sønnen min på de glatte hjulene, og har det kjempegøy! Han spør meg, når han kommer hjem fra utebarnehagen, om vi ikke kan gå tur med Celina (hunden) og Pukybilen ;)

Pukybilen fungerer selvsagt best på brøyta gangveier, eller på bare veier, så hvis det er litt snø så spenner jeg bikkja foran kjelken til sønnen, og hun drar han opp bratte akebakker hvis jeg går foran med litt godis :) På ski sitter sønnen nå bare oppå pulken (trim for meg), eller som i går; på racerkjelken sin (trim for hunden). Utover våren vil nok Pukybilen bli godt brukt, men mulig jeg må kjøpe kne- og albuebeskyttere ;) Ellers vil jeg nok ta fram igjen Manducaselen, og slenge sønnen min i den innimellom på turene slik at jeg får litt trim og får opp tempoet :)

Men hva jeg skal gjøre til sommeren på lengre fjellturer er jeg usikker på. Jeg kan ikke bære han i bæremeisen, for da ødelegger jeg skuldrene mine, så jeg håper at han kan gå ganske langt selv. Men det vil jo være en begrensing, - hvis jeg ikke kommer på noe mer kreativt, eller får råd her inne ;) Jeg hadde jo en shetlandsponni til det formålet (bære sønn og bagasje), men hadde ikke penger og tid til å ta vare på den gjennom året. Men kanskje vi kan låne en i sommer? :)

Til vinteren igjen håper jeg at sønnen har god nok balanse til å snørekjøre etter hunden, for da finnes det nesten ingen begrensninger på hvor langt vi kan gå :)

Håper på gode tips her inne til trim av voksen og hund, og til å få med ungene effektivt på lange og korte turer :)



Jeg skal se om jeg finner noen bilder etterhvert som jeg kan lime inn!

Slenger også med en link om hvorfor vi bør bære barna våre: http://www.tilknytningsomsorg.no/index.php/baering/babybaering

Hytte til hytte inspirasjon!

I går dumpet DNTs hefte om turistforeningshytter fra Jotunheimen til Finnmark ned i postkassa. Å for en inspirasjon!!! Jeg har lenge hatt lyst til få tatt noen lengre og kortere hytte-til-hytte turer, sommer og vinter, det har ikke blitt for mange av dem, og det hjalp ikke på med alle de fine hyttene og tipsene i denne boka! Her har du jo all info samlet, pr område, i et tykt hefte, og det er lett å finne hvilke hytter som er hvor. Fantastisk! Jeg elsker å ligge i telt, men jeg sier heller ikke nei takk til varm hytte, kokking på ovnen og en lun kveld med noe godt i glasset før natt på en madrass :D

Singeltreff i Skarvheimen! Del 2.

Det er ikke dumt å bli sykemeldt for sviktende stemme som lærer, for da har man plutselig tid til å skrive litt i bloggen!

Vel, her kommer andre og siste del av sommerens vakreste eventyr :)

Geitrygghytta

Jeg var som kjent overlykkelig for at jeg slapp å bære sekken min de tre lange kilometerene til hytta i øs pøs. Inne i hver vår hette gjorde vi et tappert, og påtatt muntert forsøk på å bli kjent med noen av de andre deltakerne på tur opp til hytta. Det er veldig lite sosialt med hette, så det var godt å komme frem på hytta, få lagt all bagasjen i et avlukke på sovesalen, og kommet seg inn i hovedhytta til den første trerettersen. Maten smakte fantastisk, og humøret begynte å stige blant deltakerne. Det var 3 turledere og ca 38 deltakere, halvparten av hvert kjønn, så vi var en bra gjeng ;)

Nydelig i Aurlandsdalen

Etter middagen hadde vi en runde der alle skulle fortelle litt om seg selv, og så hadde vi en quiz, og nå begynte vi å bli litt bedre kjent. Spill og vin ble funnet frem, og det gikk i scrabble, TP og fantasi, mens noen bare satt og snakket. Slik ble det de neste kveldene også, med unntak av da vi hadde besøk av et par som spilte trekkspill; - da ble det dansing! Reihnlender, polka, jenka, swing og andre mer ubestemmelige vrikk ut i de sene nattetimer. Det var jo egentlig fest hver kveld, mer eller mindre. Noen la seg tidlig, mens de fleste var oppe og spilte og skravlet. Atmosfæren var veldig avslappet, ingen catfights, ingen rå sjekking, bare kos :) I hvertfall det jeg fikk med meg ;) Vi jentene hadde ofte girltalks, og det synes jeg var kjempekoselig. Det var som om vi var tilbake på leirskole, og jeg ble godt kjent med flere artige jenter :)



Aurlandsdalen

Vi gikk relativt lange turer hver dag, med Aurlandsdalen som høydepunkt, og kanotur ned "ville stryk" i vannene ved Geitrygghytta som morsomste tur. Vi var også noen stykker som bada i det kalde vannet utenfor hytta, noe som ikke var spesielt behagelig.. Men man er jo så stolt etterpå ;)

ActionKanotur i sprutregn

Konklusjon: Jeg storkoste meg på tur med mange flotte turglade mennesker som jeg har hatt en del kontakt med i etterkant. Og, - Hildegunn fant seg turvenner! En liten gjeng dro nemlig til Sjoa og rafta, kjørte elvebrett, og de modigste brupendla, noen uker etter singeltreffet, og nå er det snart reunionsfest i Oslo! Det hadde vært enda bedre hvis noen fra singeltreffet hadde bodd i nærheten så jeg hadde hatt fast hverdagsturvenn, men uansett har jeg fått mange venner jeg kan invitere med på sprell på ski i vinter, og på fjellet til sommeren, og det var hovedmålet! :)

Rafting er barnemat...

Nødsituasjoner i villmarka

Nok en gang har et liv gått tapt i fjellet. Det skjer hvert år, og det vil nok med stor sannsynlighet fortsette å skje hver år. Min egen fokus på sikkerhet øker dermed også, år for år. Etter vi begynte med fjellklatring er vi mer forsiktige med usikret utsatt klyving. Vi har alltid med oss vindsekk og et lite førstehjelpsskrin på lengre dagsturer, og mer mat enn vi behøver.Vi oppgraderer fra tid til annen, etter dårlige erfaringer, til bedre klær og sko, for å få hjelp til å holde kulde og vann ute. Min bedre halvdel skal gå Aconcagua i vinter, jeg vil ha han tilbake med alle fingre og tær, og dere skal få se hvor kraftig utstyr det krever.

Da jeg var med Bergans på Finse i fjor, fikk jeg føle hvor fort kroppen blir nedkjølt, jeg begynte å skjelve helt ukontrollert og trodde føttene skulle falle av. Men jeg var ikke redd, fordi jeg hadde et telt, en sovepose og tørre ull- og dunklær, og ikke minst hadde jeg masse kompetente folk rundt meg. Jeg fikk virkelig oppleve hvor fort været snur fra strålede sol, til rasende vind og snøfokk. Det gav meg en mer realistisk følelse av hvor viktig det er å kunne ta vare på seg selv.

Jeg kom over en artikkel om håndtering av nødsituasjoner jeg vil dele med dere, et intervju med Arne Alexander Strand som er overlevelsesinstruktør ved forsvarets vinterskole på Elverum. Forsvarsfolk kan litt om det å fryse og å være trøtt og sliten.

Hold hodet kaldt

– De fleste reagerer med frykt i krisesituasjoner. Alt etter situasjonen, kan du også fryse, føle trøtthet, sult, bekymring, kjedsomhet, håpløshet, desperasjon og apati. Eller du kan føle deg alene og bli redd for å dø. Og veldig ofte vil du bli passiv, sier han.

Strand mener det verste du kan gjøre, er å bli passiv. Derfor mener han det er viktig å "fryse" situasjonen.

Han anbefaler at man prøver å benytte seg av følgende "verktøy" for å komme ut av "akkurat nå";

STOP

•Stopp, ta det rolig og få ikke panikk

•Tenk

•Orienter deg om hvor du er

•Planlegg og prioriter videre arbeidsoppgaver

I tillegg til STOP, mener Strand det er tre ting som er avgjørende for om man kommer seg ut av opplevelsen med livet i behold: Vilje til å overleve (vilje til å klare seg, ikke gi opp og til å håndtere problemene du møter), kunnskap (f.eks fjellvettreglene) og utstyr. Han sier en nødsituasjon handler om 80% mental styrke!

Når det gjelder utstyr, mener Strand at en haug knakende bra og dyrt utstyr ikke er det som skal til for å klare seg.

– Det handler om å kunne bruke utstyret man har med seg. Kan du for eksempel bruke fjellduken, GPS-en eller kart og kompass?


Lett å orientere seg i tåke, snø og vind? :)
Foto: Asgeir Helgestad



Å sette opp telt i uvær, på vintern, er ikke bare enkelt.
Foto; Asgeir Helgestad



Strand mener også det er en god idé med en kriseplan, og jeg er så enig i det han sier.

 Hans tips er å ha en handlingsplan for ulike situasjoner, trene på å bruke utsyret man har og trene på å f.eks bygge snøhule. Ha også noen som vet hvor du befinner deg i verden, og som vil savne deg når kontakt uteblir.
I sterk kulde går situasjonen mye fortere fra å være ille, til å bli prekær. Ly og varme må være første prioritet. Du føler kanskje at du trenger næring, men du kan klare seg i tre dager uten vann og tre uker uten mat, så det er mindre viktig.

– Kunnskaper og ferdigheter kan for mange virke naturromantisk, men en virkelig nødssituasjon er kritisk, og en stor påkjenning mentalt og fysisk. Velg turer ut fra egen kunnskap og ferdighetsnivå. Og kommer du i en vanskelig situasjon, er det viktigste å tenke positivt og løse arbeidsoppgavene skritt for skritt, sier Strand.


Jeg har forkortet saken noe, hele intervjuet kan du lese her; http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article427243.ece

Finnsnes, Senja og Storsteinnes :D



Segla er den skarpe toppen i midten

For et par uker siden var jeg på besøk hos Ida i vakre Nordnorge =) Jeg gleda meg enormt til å endelig få se henne igjen, samt Senja og generelt mer av en landsdel jeg har sett svært lite til!                                                                      Med utgangspunkt på Finnsnes fantes det uendelig med turmuligheter innen rekkevikke, og første dag gikk med til Senjabesøket jeg hadde sett så frem til.
Været startet ikke så bra som spådd, men vi hadde opphold og en del utsikt iallefall, så vi trasket avgårde oppover til en topp som heter Segla.


Det er første gangen jeg har spankulert på topper som stuper rett ned i havet, og det må sies å være en ganske fantastisk følelse!

Kajakk kurs

Mai i år fant jeg ut at jeg skulle melde meg på et kajakk kurs som Lillehammer ro-og kajakk klubb arrangerte. Jeg hadde en drøm om hvor flott det ville være å padle nedover Mjøsa en flott vår/sommer dag og bare nyte roen og stillheten. Jeg hadde rett og slett lyst til å ha muligheten til å bruke Mjøsa til noe mer enn bare å se på den. Høres flott ut ikke sant? Første kurs dag kom. Jeg satt på jobb og prøvde å konsentrere meg om det jeg skulle gjøre, men tankene streifet fort og stressende bort. Jeg skulle altså på et 8timers kurs på VANN, i en KAJAKK(som jeg bare har prøvd en gang på leirskole....vet ikke om det tells en gang...?)!!! Nedtellingen i kurset var i gang, og det nærmet seg forferdelig fort. På vei til kurset kjente jeg magen vrei seg og jeg tenkte ved meg selv"Hvorfor i huleste meldte du deg på??? Hva i helvete har du å gjøre på et sånt kurs???". Nei si det...jeg hadde mest lyst til å snu i døra! Men jeg fikk nå satt meg i en kajakk, på land heldigvis :P Det fungerte veldig bra! Ikke noe problem. Problemene startet da jeg kom på vannet. Det ser ganske så lett ut når man ser noen som fredlig bare padler forbi, men du SØTE det er en del å tenke på altså. Ikke bare er du satt fast i en liten båt,du er også klistret helt ned i vannoverflata. Å for å svinge må du kante båten lenger ned i vannoverflata( jeg var ikke veldig høy i hatten da!) samtidig som du skal padle, holde roen og ikke minst balansen! Ikke nok med det, men du må altså kante til motsatt side enn du skal svinge til.Dæven som jeg sleit med det! En ting er å vite forskjellen på høyre og venstre sånn i farta, en annen ting er å skjønne at når du skal til venstre må du legge deg over til høyre...... hehe.. Første kvelden fikk vi også opplæring i kameratredning! Det var en veldig kjekk og små skummel erfaring,men utrolig greit å ha vært igjennom! Det var også en kald fornøyelse, da jeg hadde på meg ullundertøy,ullsokker, overtrekksbukse og skaljakke(som vi hadde fått beskjed om). Jeg så ut som en drukna katte! Etter første kvelden var ikke akkurat mestringsfølelsen på topp, og tanken på en kveld til med 4 timer ga litt blanede følelser. Men det kan jeg fortelle med en gang, kvelden ble fenomenal!!! Jeg skjønte teknikken, ting gikk lettere, jeg var tryggere og syntes det var myyyye morsommere! Jeg fikk låne en våtdrakt på kurset, det var noe helt annet å ha på seg da jeg lå i vannet å plasket for å bli reddet ( jeg tippet ikke ufrivillig rundt noen gang, det var meget kontrolert hver gang :D ). Så nå er våttkortet i boks :D Nå gjenstår det bare å benytte seg av muligheten og klare å opprettholde kunnskapen og ferdighetene. Lillehammer ro- og kajakk klubb skal i mye ros, de er har lagt opp til et flott kurs! Det er gode instuktører,og de har nyttige og morsomme øvelser.Kursgruppa er bare på 6personer, slik at de får god tid til å hjelpe. I tillegg har klubben en slik ordning at dersom du har tatt våttkortet og betalt en medlemsavgift på 400kr,kan du låne kajakker som du vil fra klubbhuset og dehar treninger på jorekstad om vinteren.Tipp topp tommel opp for Lillehammer ro-ogkajakk klubb!

Forberedelser til Kilimanjaro

Turen til Kilimanjaro nærmer seg med stormskritt, og vi er såvidt i gang med forberedelsene til turen.

De siste månedene har mitt fokus vært å trene meg litt opp igjen etter en småslapp vinter, for at det iallefall ikke skal bli formen som stopper meg fra å komme opp, og som motivasjon for å løpe har jeg fått pulsklokke av min kjære, løping er nemlig noe av det kjedeligste jeg vet!

Men med pulsklokkegaven, og fokus på turen i andre enden av sommeren, kom også betraktelig mer motivasjon, så jeg har gjennomført flere lange løpeturer i sommer (nesten 1 time om gangen, det er LENGE for noen som nesten kreperer av løping), samt mange kortere turer ute eller på mølle. Sakte men sikkert har jeg følt formen bedres. Jeg har også trent generell styrketrening, men med noe ekstra fokus på bein og rygg.  I tillegg har jeg gått en god del i fjellet, hvor lårmusklene har fått kjørt seg ganske kraftig til tider, men det har kun vært en glede, jeg blir jo sterkere! :)

 For et par dager siden var jeg nålepute, jeg har ikke vaksinert meg på gudvethvormangeår, og må derfor igjennom et aldri så lite vaksineringsprogram for å kunne reise til Afrika.


Foto; journalen.hio.no



Jeg liker ikke sprøyter heller, det gjør vondt enda! Og alle vaksinene og malariatabletter koster det hvite ut av øyet, så denne turen bør bli bra! :D

Vi har gått igjennom pakkelisten fra guideselskapet (selve reisen har vi planlagt og bestilt selv, men akkurat på turen opp på Kilimanjaro er man pålagt å bruke lokalt guideselskap) for å sjekke om det er noe utstyr vi mangler, samt kontrollert at alt fortsatt er i orden med flybestillingene våre (Ms dobbel, trippelsjekk her).

Jeg begynner å bli spent samtidig som jeg gleder meg veldig. Helt nytt land, helt ny agenda, til tels for meg ukjent flyselskap på lokalflyvning der nede... hva skjer hvis bagasjen forsvinner, eller jeg blir syk? Mange faktorer å bli litt småspent over, for en som lider av lett reisefeber skal jeg si dere :D Men øverst troner gleden til tur, til fjell, og til nye opplevelser med min kjære :D

Singeltreff i Skarvheimen! Del 1.

Jeg er plaget av litt for få venner som er like glade i å gå på tur som meg. Samtidig har jeg lyst på en kjæreste, og han bør jo også dele min kjærlighet til naturen, spesielt fjellet, og turer! Jeg har flytta litt rundt de siste årene, og på hvert nye sted har jeg lett etter turvenner. Jeg har hund, og går derfor mye i nærområdet, ofte alene. Nå har jeg nettopp flytta til Gjøvik, har slått meg til ro her, og startet prosjektet -Hildegunn Søker Turvenner!

Ting som er utprøvd til nå:

- Sukker.no: Fått meg noen hyggelige dater og turer, men har ikke blitt til noe mer.

- Fjellforum.no: En tur med en hyggelig fyr i bymarka her, og en spenstig fjelltur med en barsk kar i Hallingdalen! Siden jeg aldri hadde møtt Hallingen før, og vi skulle langt til fjells alene, var passende sikkerhetsutstyr påkrevd! ;) Forsvarsspray (mild pepperspray) med permanent rødmaling ble kjøpt til den nette sum av 150 kr på Clas Ohlson. Jeg driver jo med ekstremsport når jeg blir med fremmede mennesker langt inn i naturen, vekk fra siviliasjonen og mobildekning! ;) Til Info: Sprayen ligger ubrukt i sekken...

- Den Norske Turistforening: Singeltur i Skarvheimen med 36 andre single mennesker. Fem dagers opphold på Geitrygghytta med turer hver dag, bl. a. ned Aurlandsdalen, All Inclusive, kostet meg ca. 45oo kr.

Vil du vite hva som hendte....? ;)

I vår søkte jeg rundt på nettet etter turer og aktiviteter jeg kunne være med på i sommer mens jeg var ungefri. Jeg lette etter et arrangement med mange fremmede mennesker jeg kunne bli kjent med og som kunne ha turgalskapen i seg. Jeg leste gjennom Turistforeningens hjemmesider med informasjon om fellesturer, og kom over et singeltreff! Jeg tenkte umiddelbart på rå sjekking, intriger, sjalusi, cat fights, tårer, hete netter og romantikk i fjellheimen, og bestemte meg raskt - dette er noe for meg! :D

Jeg hadde aldri vært i Skarvheimen før, ante ikke hvor Geiterygghytta var (turens sentrum for lyst og forføring), men sparte en del penger og tid på å ikke først dra til Oslo for å bli med DNT Oslo og Omegn sin buss til fjells. Jeg tok min røde bil, og dro strake vegen østover i retning fjorder og fjell! Jeg hadde jo kastet et blikk på et kart på gule sider før jeg la i vei, og det så enkelt ut å finne fram. Destination: Geitryggtunnelen!

Underveis i bilen tenkte jeg på at de aller, aller fleste av turdeltakerne hadde møtt opp på Oslo S, og sikkert satt og ble godt kjent i bussen allerede. Men det skremte ikke meg, for jeg er relativt god på å snakke og bli kjent med folk! ;)

Jeg kom fram litt før bussen fra Oslo, og der stod det heldigvis to jenter og ventet på parkeringsplassen. Jeg ble litt kjent med dem, og var lykkelig for å funnet to redningsbøyer før stormen av single kom fra sør. Vi diskuterte litt nervøst hva vi egentlig trengte på en singeltur i fjellet. Jeg hadde jo pakket for to verdener; en fjellturverden og en dateverden, så sekken var så overstappa at jeg måtte bære soveposen i hånda!

Vel jeg kan nevne noe som befant seg i sekken min: En litt fin skjorte og topper og en olabukse (hva er egentlig dresskoden til en treretters middag på en singeltur i fjellet??), sminke (hmmm..), hårføner (hehe), rettetang (vurderte lenge om jeg skulle tørre å skrive dette...), crocs (balansen er gjenopprettet!), treningsbukse, fjellbukse, gore-texbukse og jakke, lave gore-tex sko, laken, putevar (aner ikke hvorfor jeg da ikke bare bytta ut soveposen med dynetrekk siden de hadde dyner på hytta!), et innholdsrikt førstehjelpsskrin og toalettmappe, hjemmelaget nøtte-sjokoblanding, kjeks, termos, vannflaske, lommelykt, regnponcho og tarp (det var meldt regn og tåke hele turen), osv osv osv! Sekken veide nok godt over 20 kg, så lettelsen var enorm da Jan, bestyreren på Geitrygghytta, kom og henta all bagasjen vår og kjørte den de 3 km opp til hytta. Vi kunne hatt stresskofferter! :D

Hvordan klare seg i uvær?

Uværet kommer rullende på Finse

I vinter føler jeg det har vært usannsynlig mange alvorlige ulykker i fjellet, de to siste vintrene har antallet skadede/ omkomne i snøskred vært skremmende, og i vinter har også dårlig vær krevd altfor mange liv. Hvert liv som går tapt for dette er et for mye.

Røde Kors fortviler over manglende kunnskap og manglende evne til å innse behovet for hjelp.

Så hvordan være best mulig forberedt, og hvordan håndtere ulykken når den først er ute? Vanskelig? På en måte ja, på en annen måte nei. Noe er logisk, noe må man lære. Men å være forberedt kan koste.

Skileik!

Det er ikke alltid man har mulighet til å dra på orntlig tur, men skileik er heller ikke å forakte! :D

Fin stil og full kontroll! :D

Teltur i skogen!

Man trenger ikke dra så langt for å komme seg ut på telt og trugetur ;)
I natt har jeg og ei venninne tatt turen på kjølen oppi her i et hogstfelt, gått på truger et bittelite stykke og slått opp teltet. Mens det nedi bygda lå tett tåke, kom vi opp til blå himmel og en perfekt vinterdag!

På skitur i Oslo

Jeg synes i aller høyeste grad at hovedstaden er altfor mye asfaltjungel, men slik er det nå en gang i de fleste større byer. Det er et savn å bo mer landlig, men vi blir jo ikke her inne for alltid, så det får gå noen år til :) Det fantastiske med den norske hovedstadene er dog at du skal ikke langt ut av byen før du er midt på landet og midt i skogen, og det som enda bedre er; vi bor slik til at fra inngangsdøra er det fem minutter med skiene i hånda, så er det mil på mil på mil med skiløyper innover marka foran oss :) I dag ble det en tretimers skitur i Sørkedalen og Fossummaka, helt nydelig! For å slippe den katastrofale folkevandringa i skiløypene starta jeg i 9-tida, i strålende sol og rundt 15 minus. Helt nydelig, og jeg måtte bare smile stoooort for meg selv der jeg tusla ensom innover marka. Jeg gikk vel i over 1 1/2 time før jeg møtte noen! Fantastisk :D

Hovedstaden er heller ikke så værst i dette været :D

Litt kjølig :)

Te- og sjokoladerast ved Østernvann :D

Man blir ikke så rask i vendinga med ski på beina!

Her er århundrets mest klønete og uoppmerksomme fotograf, og Kristine skigåer med mye oppakning og litt lite pulkerfaring :D

Bilderas :)

Som dere kanskje ha fått med dere ble det en vellykka teltur forrige helg, vi frøs minimalt (til tross for at Kristine sov i kun en tre-sesongs dunpose første natta, fordi jeg hadde glemt den lille syntetposen som bør være utenpå vinterstid, i bilen), og hadde det utrolig hyggelig, til tross for at det blåste hunder og katter.

Men her kommer et lite bilderas! :D

Lofoten/ Vesterålen

28.mai til 2.juni var det tid for Vesterålen tur, eller Nærmere bestemt Bleik på Andøya. Hit dro jeg med 2 lærere, 6 norske studenter og 8 internasjonale elever. Og en ting må jeg si, jeg har aldri opplevd så mye på så få dager :D

Turen gikk fra Gardemoen til Bodø, mens vi var her hadde vi noen timer på oss før Hurtigruta gikk videre opp til Risøyhavn på Andøya. Så her ble det tid til litt searafting! Vi satt 8 i hver båt og dro til havs, fort,fort,fort :D Dette var utrolig artig og vi rafta i saltstraumen og et par andre små strømmer. I saltstraumen var det litt skummelt må jeg innrømme når vi kjørte rundt og over rett og slett hull i vannet. Er det dragsug det heter mon tro? klarer ikke å komme på riktig ord, men skummelt var det i hvertfall, men så utrolig gøy også! Anbefales til alle!

Telttur i Nordmarka, Oslo

Jarle Trå sier at naturopplevelser ikke kan sammenlignes, og det er sannelig så sant som det er sagt. Man trenger ikke dra langt avgårde for å ha en utrolig fin tur! For ei uke sida var vi tre jenter som hoppet av bussen i Sørkedalen og vendte nesa mot skogen og vatnene i Nordmarka :)

Bloggbidragsyter Trine og Cathinka lastet og klare for tur :)

Et knippe turbilder

Liten bil, lang båt, alt er mulig :p

 Kanotur i Fåvangfjellet