mandag 25. juni 2012

GammelHans i Vestfjellet

 GammelHans i Vestfjellet i Vestre Gausdal er en utrolig fin kveldstur å ta når sola fortsatt er høyt på himmelen. En god tur i flott terreng man brukes ca to timer på. Dette med rolig tempo og en del badestopp for firbente. Hadde med meg to venninner her om dagen, med deres hunder. Vi parkerte bilen ved Nysetra

fredag 22. juni 2012

Så sa jeg til meg selv...

Sommer = klatring. Hele året er egentlig = klatring, men sommer er veldig mye klatring. I sommer har jeg endelig hatt litt progresjon også. Og det får man jo egentlig ikke uten å gape litt over det man kan. Jeg er ikke så flink til å gå utenfor komfotsonen, men innimellom klarer noen å pushe meg til å gjøre det.

Så etter noens urokkelige tro på at jeg skulle klare en 7- rute tenkte jeg at DET SKAL JEG! KOM AN SNUPPA MI, sa jeg til meg selv, YOU CAN DO IT! Det ser jo så enkelt ut når andre gjør det!

Hadde god hjelp fra kjentmenn på bakken, trengte ikke tenke, de spotta takene for meg. Satte i gang, ruta starter med cruxet. Full pump i armene med en gang, hadde ikke varma opp en gang! Etter mye knall og fall og dingling i tauet fikk jeg kava meg over første flytt, fra ventre underhåndstak til høyre bøttetak, klasker venstrehånda på ei list, matcher så for en minitravers. Armene skjelver, beina sklir, finner ikke gode lister til begge beina, klarer ikke smøre godt nok. Rimelig uelegant! Krafser på neste tak, får ene hånda opp, så er det bare et krafttak og fraspark med dårlig fotfeste igjen, klarer jeg det har jeg gått cruxet og 1/3 av ruta! ooooOOG BAM, ferdig, klaftløs, finito. Henger furtende i tauet og innser at jeg ikke kommer til å klare det. Selvfølgelig klarte jeg ikke det! Det er jo skyhøyt over mitt nivå! Mitt normale topptaunivå utendørs er på 5 tallet, har såvidt gått noe på 6 tallet. Inne er jeg oppe på 6ere, men trives godt med 5ere. Når man kommer til et visst nivå handler det om mer enn teknikk, det handler også om styrke. Jeg eide ikke styrke nok til å skyve eller løfte meg selv opp dit.

Men så er det sånn at man gjerne får blod på tann når man ikke klarer en sak, så målet for sommeren er å klare å karre meg opp denne ruta på topptau! Så det så, litt ambisjoner må man ha! :D

Håvard intet mindre enn varmer opp med en 6+, og forbereder seg på cruxet.

Enkelte er jo litt flinkere enn meg selvfølgelig, sjekk disse klatreskoene... på 6+ rute!


Nå er jeg bare fryktelig støl i armene... :)

torsdag 14. juni 2012

No way like Norway

Forts. norgesskiferien! Etter Jotunheimen dro vi videre vestover.

Mens vi hadde sol og vind i Jotunheimen, jeg hadde en lille kissepause på grensa mellom Valdres og Lom mens jeg titta mot Besseggen, og dermed sa mitt om den saken, og til tider hadde snømangel, ble saken noe annerledes på Vestlandet.
Det begynte å snø den dagen vi dro over dit, og fortsatte i 8 dager i strekk. Det bøtta ned noe som må ha vært metervis med pudder rundt oss i disse dagene. Første skistopp var Standalhytta midt i Sunnmørsalpene, DNT disponerer en egen del av denne store skihytta. Flott hytte med fasiliteter som innlagt strøm, komfyr, do og dusj! Etter tre dager i strekk hvor det stort sett hadde lava ned, hadde vi kun klart å komme oss opp på Fingeren, en topp rett bak hytta. Et lite værvindu var nok til ørlite usikt og en strålende nedkjøring. Det var virkelig drømmeskiforhold disse dagene, men dessverre ble turforholdene ikke så bra med all skredfaren.




tirsdag 12. juni 2012

Nordmenn gikk El Capitan i fri!

Dette er ikke damer på tur, men prestasjonen er så syk at den allikevel må vises frem; to nordmenn har gått vanvittige  El Capitan i Yosemite, i fri!

http://alpinist.no/?p=1697

lørdag 9. juni 2012

Koselig kveldstur på Mjøsa.

Nå er det nesten 9 månder siden jeg tok våttkortet og kurs i å padle kajakk. Jeg skjemmes når jeg sier at jeg ikke har vært ute på Mjøsa etter kurset før nå. Det måtte en høy,mørk og kjekk kar til før jeg tørte å bevege meg ut igjen. Nervene lå på utsiden av huden og pulsen slo fort da jeg satte kajakken på vannet.

Hvorfor jeg var så nervøs skjønner jeg ikke. Det var rett og slett bortkastet energi!! Det ble en flott tur på Mjøsa sammen med kjæresten min! Jeg som var engselig for å gå rundt, ikke klare å svinge eller bare kløne det til som jeg ofte klarer... Hadde ikke trengt det, for det gikk lekende lett :P hehe...nå skal det sies at teknikken må trenes på, men jeg kom meg frem og tilbake, snurret ikke og jeg fikk til å svinge. Jippiiii!

Ser frem til flere flotte padleturer på mjøsa!



torsdag 7. juni 2012

Rappellering.... med hund...

Jada... du leste riktig..

Jeg har testet ut rappelering med hund... Min stakkars lille Sheltie på 11mnd måtte være med å teste ut dette. Vi festet expresser i selen hennes og inn i min. I tillegg til en slynge som ble festet som dobbel sikkerhet rundt magen hennes. Her skulle det ikke taes noen ekstra sjanser. I tillegg puttet jeg henne så godt jeg kunne inn i genseren min. Her har hun fra hun var liten ligget ganske rolig, enten det har vært på gåturer eller sparkturer. Fin måte og spare en liten valp på hvis du ønsker å ha en litt lenger tur.

Men over til klatring igjen... Dette er jo helt genialt og øve litt på. For er man ute på tur så vet man aldri hva man kan komme utfor. Og med to hunder som stadig er med på tur er det lurt å øve litt. Og dette gikk over all forventning. Snille, søte, lille Ronja satt helt rolig hele veien ned. Ikke det at det var så lang vegg, men en veldig god start. Neste gang er det nok min litt eldre og litt større hund Kito som må være med å prøve. ;)