Innblikk i Norge på langs

Av og til kommer man over de merkeligste ting, som at jeg plutselig snubla over bloggen til to fra Vinstraområdet som skal gå Norge på langs! Han ene her var på samme Berganstur som meg i 2010. Festlig :) Iallefall, de starter 01.01, og skal gå hele Norge på langs i et jafs, så følg med! http://trelangsnorge.com/

Turbloggen ønsker riktig god jul, og et strålende nytt år!

 

Blir det noen juletur, romjulstur eller nyttårstur?

Noen tur-nyttårsforsetter? Jeg har! MERE TUR! =D



Julebord i det fri

Julen nærmer seg med stormskritt og det vil si at årets julebordsesong nærmer seg slutten. Jeg har vært på flere julebord i år, men det aller beste må være da jeg dro til skogs med 4 andre glade mennesker. De andre hadde dratt litt i forveien, så da jeg spente på meg skiene ved bilen var nok allerede pinnekjøttet på kok på primusen. Det var ikke lenger enn en drøy kilometer å gå, men når det er første tur på ski den vinteren og sekken ganske fullstappet, var det helt greit. Jeg kom fram til en opplyst lavvo, med fakler og en rødglødende vedovn. Maten var fortreffelig med tilhørende drikke selvfølgelig (øl og akevitt), månen sto høyt på himmelen og stemingen var rett og slett veldig god! Takk for et flott julebord folkens :) Morgenen etter våknet vi til denne utsikten og nystekte vafler :)

De har nådd toppen!

Så klarte de å nå toppen av Aconcagua, på første forsøk! Til tross for dårlig vær, mye snø og mye vind mye av turen, klarte de å karre seg opp i går :) Jeg var utrolig spent da de ikke visste om det var gjennomførbart i all snøen, men omsider fikk jeg telefon fra en glad men veldig sliten gutt i gårkveld, så utrolig utrolig morro og fortjent! Gratulerer til en sprek og modig gjeng, nå er det snart hjem til julemat, tipper sjelden den har smakt så bra som den vil gjøre i år :D Håper jeg kan få tyvlåne noen bilder fra turen som jeg kan legge ut, når de kommer hjem :)

Soveposetesting og Acon-rapport

I helga skulle det testes Kristines nyinnkjøpte sovepose, men pga. litt travelt ble det gjort på enkleste måte; under åpen himmel, på balkongen! Nesten 10 minus på natta, frisk luft, kalde neser og vekkning med varm kakao på morgenen, enkle gleder, helt perfekt :D


Ikke alle presterer å se søte ut i balaclava, men Kikki kan!

Trøtte mårrafjes

Nice :)

 

Rapport fra gjengen på Aconcagua; snøvær, snøvær og atter snøvær, og storm. De er ikke sikre på at det er mulig å gjennomføre noe toppstøt, men de er friske og har klart å holde planen sin til tross for været, og et eventuelt toppforsøk vil prøves i løpet av de nærmeste dagene! Krysser fingre og er utrolig spent!

Nøye pakking



Ferdig oppmålte frokostposjoner



Når man skal gå en litt mer avansert fjelltur enn våre vanlige Jotunheimturer, og Kilimanjaro, kreves det litt mere planlegging. Her i heimen står siste innspurt til Aconcaguaturen for døren, og det er ganske morro å følge med på oppmåling av måltider og kaloerier, det er sannelig ikke barebare å få i seg nok næring og energi, på minst mulig vekt!

Alt må veiers grundig, både mtp. hvor mye man skal bære med seg på turen, men også mtp. bagasjevekt under flyreisen. Så her føres det detaljerte lister!

Jeg er utrolig spent og glad på turdeltagerenes vegne! Selv om jeg forhåpentligvis kommer til å få en (svært) kort oppdatering eller to underveis, blir det en liten pine å sitte hjemme mens min bedre halvdel er på tur, og ikke helt vite hvordan det går dag for dag, hva som skjer, hvordan de trives, om alle er friske og tåler høyden godt. Jeg kommer sannsynligvis heller ikke til å vite nøyaktig hvilken dag de prøver seg på toppstøtet, eller om de klarte det, før de er nede igjen.

Jeg får vel tiden til å gå med pakking, maling og flytting, men tankene mine kommer nok til å være rimelig mye nede i Sør-Amerika! :)

Snøen kommer snart!!! :)

Nå om dagen kan jeg kjenne snøen ligge i lufta, den er nok rett rundt hjørnet. Å bra er det! Nå begynner jeg å glede meg til vintertiden. Den har så mye å by på, alt fra å lage snømann/snølykt til lengre fjellturer/toppturer med fantastisk natur dekket med et nydelig og glitrende lag med hvit snø, og ikke minst det flotte lyset vi har om vinteren. I helgen var jeg på Liland, mitt lille paradis. Der var det et tynt lag med rim som dekket bakken og trærne. Det var flott, og jeg kjente at det kriblet i hele kroppen av gleden over at vinteren snart er her. Håper dere kjenner litt på den samme gleden.

Hytte til hytte inspirasjon!

I går dumpet DNTs hefte om turistforeningshytter fra Jotunheimen til Finnmark ned i postkassa. Å for en inspirasjon!!! Jeg har lenge hatt lyst til få tatt noen lengre og kortere hytte-til-hytte turer, sommer og vinter, det har ikke blitt for mange av dem, og det hjalp ikke på med alle de fine hyttene og tipsene i denne boka! Her har du jo all info samlet, pr område, i et tykt hefte, og det er lett å finne hvilke hytter som er hvor. Fantastisk! Jeg elsker å ligge i telt, men jeg sier heller ikke nei takk til varm hytte, kokking på ovnen og en lun kveld med noe godt i glasset før natt på en madrass :D

Energibombe-kake!

Apropos mattips på tur! Denne "sydpolenkaka" testet jeg på toppturer i Chamonix i juni og den kan absolutt anbefales. Den er proppfull av energi, fryser ikke og blir bare bedre og bedre dag for dag!

http://ut.no/artikkel/1.7803861

Turmat bok!

Vi har fått boken om "Mat i det fri" av Per Momrak og Øystein Vegge! Det var mye litt smått avansert, men også kjempefine beskrivelser av hvordan man best lager mat på bål, og hvordan man lager diverse enkle steinovner. Gjett om her skal testes! =D

Geitgaljartind 1085 m

Mars og april-2011 ble tilbrakt i Lofoten som "elev" på Nordnorsk klatreskole. Dette var en fantastisk tid med turopplevelser jeg kommer til å huske og glede meg over hele livet. Vi hadde base i Henningsvær og alle 13 kursdeltagerene ble innlosjert i et gammelt bryggehus på 3 - og 4- mannsrom. Jeg trodde jeg var ferdig med å bo i kollektiv etter studietiden i Trondheim, men her fikk man virkelig satt sin tålmodighet på prøve når 13 personer skulle dele 1 bad og 1 kjøkken! Men det gikk faktisk relativt smertefritt og var i all hovedsak veldig hyggelig.

Vi hadde dessverre uflaks med været i hele mars og kurslederene kunne fortelle: "Vi kan ikke huske at det noen gang har vært så dårlig vær som i år"!

Men finværet kom tilslutt og 08.april-2011 fikk vi vår første topptur i sol fra skyfri himmel! Turen gikk til Geitgaljartind som regnes for å være det beste toppturfjellet i Lofoten. På bildet over sees Geitgaljartind rett til høyre for skyene.

Lang, lang rekke på vei mot toppen!

Geitgaljartinden er blant de mest alpine skiturene i Lofoten og toppen ligger på 1085 m. Toppen ligger i Trolltindmassivet innerst i Austnesfjorden. Nabofjellet Higravstind (1146m) er Lofotens høyeste topp.

Vi gikk opp fra Laupstad og kjørte ned samme vei. Turen tok ca 4 timer og kan anbefales for alle!

Så kom vi på toppen :)

Jepp, vi kom oss på toppen av Kili!! Med nød og neppe vil jeg si for min del, klarte jeg å karre meg opp til 5 895 m.o.h, til Afrikas tak, det høyeste frittstående fjellet i verden, torsdag 29.09 kl. 07.07.

Opplevelsen av Afrika, opplevelsen av et høyt fjell, og opplevelsen av afrikanere, det har vært en stor, stor, fantastisk opplevelse, en opplevelse hvor jeg også fikk se en totalt annen virkelighet enn hverdagen min hjemme i Norge.

Tanzania er et fattig land, en fattigdom jeg aldri noensinne har sett i virkeligheten før, det var sterkt, og enda er det ikke på langt nær det fattigste landet i Afrika.
Jeg sitter igjen med så mange andre ting enn bare min egen følelse av suverenitet for å ha nådd en fjelltopp. Jeg sitter igjen med et klarere blikk på en verden jeg aldri har sett, et ønske om å kunne hjelpe og en litt sjokkerende realitycheck angående min egen hverdag, hvor priviligert jeg faktisk er, hvor rikt middelklassenorge, hvor jeg befinner meg, virkelig er. Hvor blind man blir når man aldri har opplevd noe annet.

Afrika var, med sitt støv, sin natur, sine ruiner og sin fattigdom, sine fargerikt kledde damer, sine esler og oksekjærrer, så særegent vakkert.


Springland Hotel

Høstferie i Romsdalen

Jeg måtte bare vise dere at bilde av gården vår i Romsdalen, tatt i høstferien i år. Snart skiføre! :D
Klikk på bildet for å se stor utgave.

Vinjeronden og Rondslottet

For noen uker siden var vi på dagstur i Rondane, for å gå smedeggen fra Veslesmeden til Storesmeden. Meeeeen, ikke helt overraskende, siden vi sto opp i gråvær hjemme, var det tett tett tett tåke og regn på Spranget. OOOook, what to do? Å holde på med tauverk og sikringsmidler i sånt vær, og gå en egg vi ikke kjenner i så tett tåke, det frister overhodet ikke. Så derfor lot vi klatreutstyret ligge igjen, tok sykkelen fatt innover mot Rondvassbu, og satset på at det måtte være mulig å komme seg opp på Vinjeronden og Rondslottet.
Det er ikke så innmari mye å fortelle om denne turen egentlig. Jeg var gjennomvåt lenge før jeg nådde Vinjeronden, og fikk nok en gang bekreftet at Bergans sine skallklær ikke holder mål, iallefall ikke de jakkene og buksene jeg har, og den ene jakka fikk jeg altså i fjor.
Innen jeg var kommet til Rondslottet, i voldsomt økende vind, var jeg så våt og kald at jeg ikke klarte, eller prioriterte, å stoppe for å gå på do, spise eller skifte. Jeg bare gikk og gikk (saktere og saktere) for å holde varmen. Jeg drøyde og drøyde, og til slutt klarte jeg omtrent ikke å bevege hendene, fordi håndleddene var så kalde. Til og med mine kjære ullvotter knakk denne dagen!
Så min kjære måtte tilslutt befale meg på do, kroppen bruker mye energi på feil ting når man må på do! For å få litt fart på skiftingen i vinden og regnet måtte han hjelpe meg med å dra av meg den våte ulltrøya, dra på meg ny ulltrøye, pakke meg inn i fleecen og den våte ytterjakka, gi meg sine tørre votter (fordi jeg irriterende nok hadde glemt å ta med to par i regnværet!) og så åpne posen min med mat fordi fingrene mine var så stive av kulde. Som et lite barn! Jeg var så flau, utrolig flau, og irritert på meg selv. Rett og slett urstusselig var jeg. Er det mulig å bomme så katastrofalt på bekledning og vurderingsevne etter såpass mange turer i fjellet som jeg etterhvert har vært på? Jeg klarer ikke å la være å bare skylde litt på at jeg nettopp hadde vært syk, og kanskje derav ble fortere sliten enn normalt. Turen var jo egentlig enkel og jeg var i utgangspunktet godt kledd med godt med ekstra klær og vindsekk i sekken! Men dog, pinlig.
Dunjakken i sekken hjelper ikke stort i sånt vær når alt annet er vått og den også vil bli våt. Neste vår blir det ny fjelljakke, koste nesten hva det koste vil, så dårlig jakke i sånt vær kan bli farlig. Til bursdagen min fikk jeg nye GTX votter, så nå har også ullvottene mine en bedre sjanse :D
Nå er det selvfølgelig helt min egen feil at jeg venta og venta for å "spare" de tørre klærne til vi var på vei ned, og samtidig satsa på at jeg skulle klare å holde meg varm bare ved å gå, men når man blir så laber går man så sakte at det knapt er mulig å holde varmen.
Men med tørre klær og tørre votter, gikk alt så meget bedre. Det var faktisk utrolig godt å gyve på motbakkene oppover igjen til Vinjeronden og kjenne varmen komme tilbake i kroppen, og da vi bikket ned igjen på andre siden av Vinjeronden var vinden så sterk at vi nesten kunne lene hele kroppstyngden mot den. Begge sekketrekkene våre forsvant, vi måtte rope til hverandre, og der og da, varme og trygge (det føltes trygt å være varme og "ovenpå" igjen) var det hele ganske fasinerende og egentlig litt festlig. Naturens krefter er virkelig enorme, og man må aldri glemme å være forberedt på det.

Det finnes ikke andre bilder enn et av hver på toppen av Rondslottet denne dagen, og mitt bilde kan jeg ikke vise, for makan til miserabelt uttrykk har jeg aldri sett. Så derfor må jeg vise et av en litt mer fornøyd kjæreste, selv om han også ser relativt hustrig ut :D

Forberedelsene til Kilimanjaro straks i boks!

Vi nærmer oss med stormskritt nå, og klær og utstyr har dekket stuegulvet de siste dagene, men nå begynner pakkingen å nærme seg slutten!
Jeg er kommet til å bli veldig spent på temperaturen de siste dagene på turen, spes toppnatta, mtp at jeg har kjempegode, men ikke veldig varme fjellsko! Så da må det litt sånn i-tillfelle-rottefelle greier til. Krysser fingre og håper det går bra.

De siste vaksinene er tatt, og malariatablettene innkjøpt. Vi kjøpte den dyreste sorten, for den skulle ha minst bivirkninger, men når lista over bivirkninger, som oppstår hos 1 av 10, allikevel er lang som et vondt år og utrolig skremmende, da blir jeg litt engstelig. Vi trodde nesten ikke våre egne øynde da vi leste pakningsvedlegget. Hvor ille er malaria egentlig?  Heeeeeh, nei man har vel ikke noe valg. Men det ser ikke akkurat ut til å øke sjansene våre til å komme opp på toppen!

Men det er ikke bare malaria man skal ha tabletter mot, det er Diamox (høydemedisin som vi satser på å ikke måtte bruke), paracet, søvndyssende, Imodium, klor- og nøytraliseringstabletter til vannet. Det er gnagsårplastre og sportstape og annet førstehjelpsutstyr. Noe mot sår hals og tørre lepper. Det er noe energigivende og noe mot myggen, vaskeservietter, toalettpapir og batterier. Dette er bare 1/3 av alt apotekmateriell o.l som skal med oppover fjellet, og vi har ikke en gang med riktig alt som er foreslått fra guideselskapet.

Nå er jeg altså så spent, og i full gang med dårlig søvn og reisenerver :) Og så prøver jeg å innbille meg at dette er en kjempeekspedisjon, som jeg må spise meg opp til, mest i tilfelle jeg ikke liker maten vi får eller blir sjuk av høyden eller vannet eller noe, så jeg kan spise daimiskake og boller med god samvittighet! :D

Hiiiih!!

Sender mms hvis jeg får til! Sooon adios amigos :D

Singeltreff i Skarvheimen! Del 2.

Det er ikke dumt å bli sykemeldt for sviktende stemme som lærer, for da har man plutselig tid til å skrive litt i bloggen!

Vel, her kommer andre og siste del av sommerens vakreste eventyr :)

Geitrygghytta

Jeg var som kjent overlykkelig for at jeg slapp å bære sekken min de tre lange kilometerene til hytta i øs pøs. Inne i hver vår hette gjorde vi et tappert, og påtatt muntert forsøk på å bli kjent med noen av de andre deltakerne på tur opp til hytta. Det er veldig lite sosialt med hette, så det var godt å komme frem på hytta, få lagt all bagasjen i et avlukke på sovesalen, og kommet seg inn i hovedhytta til den første trerettersen. Maten smakte fantastisk, og humøret begynte å stige blant deltakerne. Det var 3 turledere og ca 38 deltakere, halvparten av hvert kjønn, så vi var en bra gjeng ;)

Nydelig i Aurlandsdalen

Etter middagen hadde vi en runde der alle skulle fortelle litt om seg selv, og så hadde vi en quiz, og nå begynte vi å bli litt bedre kjent. Spill og vin ble funnet frem, og det gikk i scrabble, TP og fantasi, mens noen bare satt og snakket. Slik ble det de neste kveldene også, med unntak av da vi hadde besøk av et par som spilte trekkspill; - da ble det dansing! Reihnlender, polka, jenka, swing og andre mer ubestemmelige vrikk ut i de sene nattetimer. Det var jo egentlig fest hver kveld, mer eller mindre. Noen la seg tidlig, mens de fleste var oppe og spilte og skravlet. Atmosfæren var veldig avslappet, ingen catfights, ingen rå sjekking, bare kos :) I hvertfall det jeg fikk med meg ;) Vi jentene hadde ofte girltalks, og det synes jeg var kjempekoselig. Det var som om vi var tilbake på leirskole, og jeg ble godt kjent med flere artige jenter :)



Aurlandsdalen

Vi gikk relativt lange turer hver dag, med Aurlandsdalen som høydepunkt, og kanotur ned "ville stryk" i vannene ved Geitrygghytta som morsomste tur. Vi var også noen stykker som bada i det kalde vannet utenfor hytta, noe som ikke var spesielt behagelig.. Men man er jo så stolt etterpå ;)

ActionKanotur i sprutregn

Konklusjon: Jeg storkoste meg på tur med mange flotte turglade mennesker som jeg har hatt en del kontakt med i etterkant. Og, - Hildegunn fant seg turvenner! En liten gjeng dro nemlig til Sjoa og rafta, kjørte elvebrett, og de modigste brupendla, noen uker etter singeltreffet, og nå er det snart reunionsfest i Oslo! Det hadde vært enda bedre hvis noen fra singeltreffet hadde bodd i nærheten så jeg hadde hatt fast hverdagsturvenn, men uansett har jeg fått mange venner jeg kan invitere med på sprell på ski i vinter, og på fjellet til sommeren, og det var hovedmålet! :)

Rafting er barnemat...

Forebygg gnagsår!

Er du en av dem som er plaget med stadig tilbakvendende gnagsår? Skal du ut på langtur, og er redd for at turen skal bli ødelagt av vonde blemmer? Har du nye sko og er redd for at de skal gnage?
- Da bør du lese denne bloggen! :D

Jeg har ikke vært borti noen andre enn medlemmer av min familie som bruker dette plasteret, så da er det vel en mulighet for at de fleste leserne her inne aldri har brukt det heller. Det er jo ikke egentlig et gnagsårplaster, men faktisk en grov, selvklebende bandasje. Plasteret er velprøvd av min familie og meg. Jeg har brukt det siden jeg fikk mitt første gnagsår som lita jente. :)

www.vitusapotek.no

Navnet er Norbind, produsert av Norgesplaster, og til salgs på de fleste Vitusapotek. Det varer ca. evig og blir derfor svært billig i bruk. Det koster ca 70 kr for en pakke, tror jeg. Plasteret fungerer best FØR du får gnagsår, eventuelt ha det på deg med en gang du kjenner gnag. IKKE klistre det på blemmer, da river du med deg huden når plasteret skal av igjen. Har du allerede fått blemmer bør du heller bruke Compeed eller lignende. Plasteret sitter godt, og kan brukes flere dager på rad.

Instruksjon: Klipp av en passe stor bit som dekker hele hælen (ca 5-6 cm) eller andre steder under foten hvor du er redd for å få gnagsår. Strekk plasterbiten godt ut mens du sakte limer den på hudområdet. Dra sokken forsiktig over foten, og - vips! Du er klar for tur uten gnag! :D

Å utruste seg for 6 962 m.o.h

Min bedre halvdel er allerede i gang med planlegging av enda en fjelltur, høye fjell og utfordringer fungerer som blomster for biene på han :D

Jeg skulle så innmari gjerne vært med, men har dessverre ikke mulighet denne gangen. Jeg vil jo allikevel følge forberedelser og turen tett, og tenker å gjengi litt av det her, siden jeg synes høye fjell og lange turer er et veldig interessant tema (det er med ei jente på turen i det minste, selv om det ikke er meg!) =D Fjellet heter selvfølgelig Aconcagua, og er med sine 6 962 m.o.h det høyeste fjellet i Sør-Amerika, og det høyeste fjellet i verden utenfor Himalaya. Bilder derfra ser helt helt eventyrlig vakre ut.

Nødsituasjoner i villmarka

Nok en gang har et liv gått tapt i fjellet. Det skjer hvert år, og det vil nok med stor sannsynlighet fortsette å skje hver år. Min egen fokus på sikkerhet øker dermed også, år for år. Etter vi begynte med fjellklatring er vi mer forsiktige med usikret utsatt klyving. Vi har alltid med oss vindsekk og et lite førstehjelpsskrin på lengre dagsturer, og mer mat enn vi behøver.Vi oppgraderer fra tid til annen, etter dårlige erfaringer, til bedre klær og sko, for å få hjelp til å holde kulde og vann ute. Min bedre halvdel skal gå Aconcagua i vinter, jeg vil ha han tilbake med alle fingre og tær, og dere skal få se hvor kraftig utstyr det krever.

Da jeg var med Bergans på Finse i fjor, fikk jeg føle hvor fort kroppen blir nedkjølt, jeg begynte å skjelve helt ukontrollert og trodde føttene skulle falle av. Men jeg var ikke redd, fordi jeg hadde et telt, en sovepose og tørre ull- og dunklær, og ikke minst hadde jeg masse kompetente folk rundt meg. Jeg fikk virkelig oppleve hvor fort været snur fra strålede sol, til rasende vind og snøfokk. Det gav meg en mer realistisk følelse av hvor viktig det er å kunne ta vare på seg selv.

Jeg kom over en artikkel om håndtering av nødsituasjoner jeg vil dele med dere, et intervju med Arne Alexander Strand som er overlevelsesinstruktør ved forsvarets vinterskole på Elverum. Forsvarsfolk kan litt om det å fryse og å være trøtt og sliten.

Hold hodet kaldt

– De fleste reagerer med frykt i krisesituasjoner. Alt etter situasjonen, kan du også fryse, føle trøtthet, sult, bekymring, kjedsomhet, håpløshet, desperasjon og apati. Eller du kan føle deg alene og bli redd for å dø. Og veldig ofte vil du bli passiv, sier han.

Strand mener det verste du kan gjøre, er å bli passiv. Derfor mener han det er viktig å "fryse" situasjonen.

Han anbefaler at man prøver å benytte seg av følgende "verktøy" for å komme ut av "akkurat nå";

STOP

•Stopp, ta det rolig og få ikke panikk

•Tenk

•Orienter deg om hvor du er

•Planlegg og prioriter videre arbeidsoppgaver

I tillegg til STOP, mener Strand det er tre ting som er avgjørende for om man kommer seg ut av opplevelsen med livet i behold: Vilje til å overleve (vilje til å klare seg, ikke gi opp og til å håndtere problemene du møter), kunnskap (f.eks fjellvettreglene) og utstyr. Han sier en nødsituasjon handler om 80% mental styrke!

Når det gjelder utstyr, mener Strand at en haug knakende bra og dyrt utstyr ikke er det som skal til for å klare seg.

– Det handler om å kunne bruke utstyret man har med seg. Kan du for eksempel bruke fjellduken, GPS-en eller kart og kompass?


Lett å orientere seg i tåke, snø og vind? :)
Foto: Asgeir Helgestad



Å sette opp telt i uvær, på vintern, er ikke bare enkelt.
Foto; Asgeir Helgestad



Strand mener også det er en god idé med en kriseplan, og jeg er så enig i det han sier.

 Hans tips er å ha en handlingsplan for ulike situasjoner, trene på å bruke utsyret man har og trene på å f.eks bygge snøhule. Ha også noen som vet hvor du befinner deg i verden, og som vil savne deg når kontakt uteblir.
I sterk kulde går situasjonen mye fortere fra å være ille, til å bli prekær. Ly og varme må være første prioritet. Du føler kanskje at du trenger næring, men du kan klare seg i tre dager uten vann og tre uker uten mat, så det er mindre viktig.

– Kunnskaper og ferdigheter kan for mange virke naturromantisk, men en virkelig nødssituasjon er kritisk, og en stor påkjenning mentalt og fysisk. Velg turer ut fra egen kunnskap og ferdighetsnivå. Og kommer du i en vanskelig situasjon, er det viktigste å tenke positivt og løse arbeidsoppgavene skritt for skritt, sier Strand.


Jeg har forkortet saken noe, hele intervjuet kan du lese her; http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article427243.ece

En fabelaktig tur på Store austabotntind!

Værmeldingen var stårlende, planen var egentlig å reise til Lom for å klatre, men etter oppfordring av Marianne ble planene forandret. Kursen ble satt mot den vakre jotunheimen. Vi slo opp telt like ved Turtagrø og parkeringsplassen. Før vi fikk en god natt søvn fikk vi med oss en nydelig kveld. Våknet opp til en stårlende morgen og begynte å tusle opp mot toppen. Det så ut til å bli en bra dag, men toppen på den store austabotntind lå i en sky-dott. En sky-dott jeg krysset fingrene og håpet på skulle være borte når jeg stod på toppen!!! Det er rart med det når en går på fjelltur og ser toppen..det ser ikke så langt ut, men jammen er det ett stykke. Vi gikk og gikk, og jo lenger opp jeg kom desto mer så jeg til utsikten og kjente på høyden. Det var veldig fint med store austabotntinden, for det var bratte sider hele veien og jeg fikk en gradvis tilvendig til høyden, så da jeg skulle begynne å klatre var det ikke så ille. Men jeg skal ærlig innrømme at pulsen var høy mange ganger i løpet av turen. Klatringa var bare siste del av toppen. Til at det var første ordentlig klatreturen min ute i et stort fjell var det en skrekkblanda fryd. Men da jeg stod på toppen kunne jeg virkelig ønske at det var mye mer klatring, for det var jo det som var det morsomste.Å bruke utstyret og hode litt ekstra! Følelsen av å stå på toppen var fabelaktig. Vanskelig å beskrive, men etter å ha gått igjennom så mange forskjellige følelser som frykt, redsel, beundring, nysgjerrighet, glede og spenning var det strålende å ha nådd målet! jiiiihuuuu! Turen tok ca 9,5 time. Det var ingen grunn til å stresse da været var upåklagelig! Itillegg ble det litt ventetid da det var flere som skulle opp på toppen. Vi møtte på flere som hadde guidet tur opp. Det var litt stressende, for guidene hadde det veldig travelt og krysset våres tau flere ganger uten å spørre. Men etter en så flott tur, var det godt å komme tilbake til teltet. Selvom det ble servert tre rettes middag på Turtagrø fristet ikke det i det hele tatt. Ingen ting slår en god realturmat- middag ute en vakker sommerkveld i jotunheimen .