Forberedelsene til Kilimanjaro straks i boks!

Vi nærmer oss med stormskritt nå, og klær og utstyr har dekket stuegulvet de siste dagene, men nå begynner pakkingen å nærme seg slutten!
Jeg er kommet til å bli veldig spent på temperaturen de siste dagene på turen, spes toppnatta, mtp at jeg har kjempegode, men ikke veldig varme fjellsko! Så da må det litt sånn i-tillfelle-rottefelle greier til. Krysser fingre og håper det går bra.

De siste vaksinene er tatt, og malariatablettene innkjøpt. Vi kjøpte den dyreste sorten, for den skulle ha minst bivirkninger, men når lista over bivirkninger, som oppstår hos 1 av 10, allikevel er lang som et vondt år og utrolig skremmende, da blir jeg litt engstelig. Vi trodde nesten ikke våre egne øynde da vi leste pakningsvedlegget. Hvor ille er malaria egentlig?  Heeeeeh, nei man har vel ikke noe valg. Men det ser ikke akkurat ut til å øke sjansene våre til å komme opp på toppen!

Men det er ikke bare malaria man skal ha tabletter mot, det er Diamox (høydemedisin som vi satser på å ikke måtte bruke), paracet, søvndyssende, Imodium, klor- og nøytraliseringstabletter til vannet. Det er gnagsårplastre og sportstape og annet førstehjelpsutstyr. Noe mot sår hals og tørre lepper. Det er noe energigivende og noe mot myggen, vaskeservietter, toalettpapir og batterier. Dette er bare 1/3 av alt apotekmateriell o.l som skal med oppover fjellet, og vi har ikke en gang med riktig alt som er foreslått fra guideselskapet.

Nå er jeg altså så spent, og i full gang med dårlig søvn og reisenerver :) Og så prøver jeg å innbille meg at dette er en kjempeekspedisjon, som jeg må spise meg opp til, mest i tilfelle jeg ikke liker maten vi får eller blir sjuk av høyden eller vannet eller noe, så jeg kan spise daimiskake og boller med god samvittighet! :D

Hiiiih!!

Sender mms hvis jeg får til! Sooon adios amigos :D

Singeltreff i Skarvheimen! Del 2.

Det er ikke dumt å bli sykemeldt for sviktende stemme som lærer, for da har man plutselig tid til å skrive litt i bloggen!

Vel, her kommer andre og siste del av sommerens vakreste eventyr :)

Geitrygghytta

Jeg var som kjent overlykkelig for at jeg slapp å bære sekken min de tre lange kilometerene til hytta i øs pøs. Inne i hver vår hette gjorde vi et tappert, og påtatt muntert forsøk på å bli kjent med noen av de andre deltakerne på tur opp til hytta. Det er veldig lite sosialt med hette, så det var godt å komme frem på hytta, få lagt all bagasjen i et avlukke på sovesalen, og kommet seg inn i hovedhytta til den første trerettersen. Maten smakte fantastisk, og humøret begynte å stige blant deltakerne. Det var 3 turledere og ca 38 deltakere, halvparten av hvert kjønn, så vi var en bra gjeng ;)

Nydelig i Aurlandsdalen

Etter middagen hadde vi en runde der alle skulle fortelle litt om seg selv, og så hadde vi en quiz, og nå begynte vi å bli litt bedre kjent. Spill og vin ble funnet frem, og det gikk i scrabble, TP og fantasi, mens noen bare satt og snakket. Slik ble det de neste kveldene også, med unntak av da vi hadde besøk av et par som spilte trekkspill; - da ble det dansing! Reihnlender, polka, jenka, swing og andre mer ubestemmelige vrikk ut i de sene nattetimer. Det var jo egentlig fest hver kveld, mer eller mindre. Noen la seg tidlig, mens de fleste var oppe og spilte og skravlet. Atmosfæren var veldig avslappet, ingen catfights, ingen rå sjekking, bare kos :) I hvertfall det jeg fikk med meg ;) Vi jentene hadde ofte girltalks, og det synes jeg var kjempekoselig. Det var som om vi var tilbake på leirskole, og jeg ble godt kjent med flere artige jenter :)



Aurlandsdalen

Vi gikk relativt lange turer hver dag, med Aurlandsdalen som høydepunkt, og kanotur ned "ville stryk" i vannene ved Geitrygghytta som morsomste tur. Vi var også noen stykker som bada i det kalde vannet utenfor hytta, noe som ikke var spesielt behagelig.. Men man er jo så stolt etterpå ;)

ActionKanotur i sprutregn

Konklusjon: Jeg storkoste meg på tur med mange flotte turglade mennesker som jeg har hatt en del kontakt med i etterkant. Og, - Hildegunn fant seg turvenner! En liten gjeng dro nemlig til Sjoa og rafta, kjørte elvebrett, og de modigste brupendla, noen uker etter singeltreffet, og nå er det snart reunionsfest i Oslo! Det hadde vært enda bedre hvis noen fra singeltreffet hadde bodd i nærheten så jeg hadde hatt fast hverdagsturvenn, men uansett har jeg fått mange venner jeg kan invitere med på sprell på ski i vinter, og på fjellet til sommeren, og det var hovedmålet! :)

Rafting er barnemat...

Forebygg gnagsår!

Er du en av dem som er plaget med stadig tilbakvendende gnagsår? Skal du ut på langtur, og er redd for at turen skal bli ødelagt av vonde blemmer? Har du nye sko og er redd for at de skal gnage?
- Da bør du lese denne bloggen! :D

Jeg har ikke vært borti noen andre enn medlemmer av min familie som bruker dette plasteret, så da er det vel en mulighet for at de fleste leserne her inne aldri har brukt det heller. Det er jo ikke egentlig et gnagsårplaster, men faktisk en grov, selvklebende bandasje. Plasteret er velprøvd av min familie og meg. Jeg har brukt det siden jeg fikk mitt første gnagsår som lita jente. :)

www.vitusapotek.no

Navnet er Norbind, produsert av Norgesplaster, og til salgs på de fleste Vitusapotek. Det varer ca. evig og blir derfor svært billig i bruk. Det koster ca 70 kr for en pakke, tror jeg. Plasteret fungerer best FØR du får gnagsår, eventuelt ha det på deg med en gang du kjenner gnag. IKKE klistre det på blemmer, da river du med deg huden når plasteret skal av igjen. Har du allerede fått blemmer bør du heller bruke Compeed eller lignende. Plasteret sitter godt, og kan brukes flere dager på rad.

Instruksjon: Klipp av en passe stor bit som dekker hele hælen (ca 5-6 cm) eller andre steder under foten hvor du er redd for å få gnagsår. Strekk plasterbiten godt ut mens du sakte limer den på hudområdet. Dra sokken forsiktig over foten, og - vips! Du er klar for tur uten gnag! :D