Turbloggen: No way like Norway

Forts. norgesskiferien! Etter Jotunheimen dro vi videre vestover.

Mens vi hadde sol og vind i Jotunheimen, jeg hadde en lille kissepause på grensa mellom Valdres og Lom mens jeg titta mot Besseggen, og dermed sa mitt om den saken, og til tider hadde snømangel, ble saken noe annerledes på Vestlandet.
Det begynte å snø den dagen vi dro over dit, og fortsatte i 8 dager i strekk. Det bøtta ned noe som må ha vært metervis med pudder rundt oss i disse dagene. Første skistopp var Standalhytta midt i Sunnmørsalpene, DNT disponerer en egen del av denne store skihytta. Flott hytte med fasiliteter som innlagt strøm, komfyr, do og dusj! Etter tre dager i strekk hvor det stort sett hadde lava ned, hadde vi kun klart å komme oss opp på Fingeren, en topp rett bak hytta. Et lite værvindu var nok til ørlite usikt og en strålende nedkjøring. Det var virkelig drømmeskiforhold disse dagene, men dessverre ble turforholdene ikke så bra med all skredfaren.

Vi kastet til slutt inn håndkle da værmeldingene ikke viste nevneverdig forbedring, og dro videre mot Stranda. Vi var kommet til påska, og rimelig korttenkt hadde vi tatt Stranda for å være et litt større og mer turistvennlig sted enn det var. Vi innså litt med gru at det kun var èn campingplass, og alle hyttene på denne var selvfølgelig opptatt, og måtte dermed slå opp teltet, i snøkavet. Men jeg liker jo å ligge i telt, så når teltet først var oppe, føttene var nede i soveposen og maten putra på primusen, var det helt greit allikevel :)

Neste dag gikk til Stranda Skisenter. Magisk. Etter første turen bestemte jeg meg egentlig for å streike. Det var sihihinnnnnsykt mye pudder, flatt lys og tåke tett som graut! Jeg så ikke forskjell på himmel og himmel/helvete (les bakken), så jeg gikk på snørra i kjent danskestil. "#%¤/&()"#%¤/&())"#%¤/&!!!
Synet mitt er i endring, og jeg ser stadig litt dårligere under uklare forhold som flatt lys og tåke i snø. Men det var jo bare det at det var så vanvittige pudderforhold, så jeg kunne liksom ikke streike helt allikevel. Og da vi omsider fikk et lengre værvindu fikk vi noen helt utrolig fine turer. Det er virkelig den sjukeste pudderdagen jeg noensinne har opplevd i et anlegg. Glemte helt å ta bilder til og med.

Etter Stranda dro vi videre for noen hyggelige dager hos bekjente i Ålesund.
Etter lokale tips gikk vi en topptur på Høgsvora. Denne skulle etter sigende være en grei tur under rådende skredforhold, og med fin utsikt. En veldig fin tur var det, men utsikten var litt vekslende pga tåke som kom og gikk. Nedkjøringa så helt fantastisk ut, det var bare det at vi var 10 min for seint ute. Da vi var klare til å kjøre ned hadde det blåst opp noe veldig på bare noen minutter, og lyset var flatt som Danmark. M.a.o, blindekjøring.

På turen møtte vi forøvrig også noen superhyggelige lokale, og også den eneste skikkelig utrivelige personen vi traff på hele turen. Han mislikte oss fra det øyeblikket han så BP-bilskiltene våre rulle inn på parkeringsplassen "hans", og til det øyeblikket skiltene rulla ut igjen. Han var tydeligvis sikker på vi var noen cowboyskikjørere fra snobbeland, som bare kjøpte alt utstyret vi trengte og labba i vei uten noe som helst vett eller kunnskap. Han var helt aldeles sikker på at vi skulle bli tatt av skred, og at han måtte dra seg inn for å hente ut kroppene våre. Og dessuten var han sikker på at det var vi som hadde tatt de største sjansene på vei opp, for det hadde han hørt rykter om. Bare så synd at det ikke var oss som gikk der han trodde, men noen LOKALE skihelter...! VI gikk tryggest mulig og anbefalt vei sammen med en gjeng andre LOKALE fra området.
Herrejemini, kjett å bli huska som den eneste bitre personen på tre uker med reising. Tror ikke han har vært mye uttafor hjemkommunen sin for å si det mildt, tipper han var en av de som mente at alle som dro ut for å studere mente de var mye bedre enn han, i sine yngre dager.

Nå bar det straka vegen nordover. Nordover og nordover og nordover. Så langt nord at det ikke virka som de hadde hørt om sjokoladeboller engang! "Hei, har dere sjokoladeboller?" "Sjoko?" "sjokoladeboller" "sjoko...sjoko...lade.....boillær???" "Ja, sjokoladeboller". "nei".

På veien fikk vi overnatte gratis i en lavvo på en campingplass, service for budsjettcampere! :D Etter det sleit vi med å finne åpne campingplasser, hele nord-norge er jo vinterstengt, og det som ikke var vinterstengt var iallefall påskestengt! Føler ikke landsdelen helt har oppdaget sitt potensiale, det var iallefall ikke spesielt turistvennlig på denne tiden av året.

Omsider rulla vi utover Lofoten. Så ikke stort da heller, snødde jo må vite. Etter litt balling med stengte campingplasser og rorbuer fikk vi omsider napp hos'n Kjell i Kabelvåg. Hurra for Kjell! HAN har skjønt det ser du! Han har starta en splitter ny liten campingplass, og tatt hensyn til vinterturistene! Foreløpig har han en bitte liten vinterisolert hytte, nærmest oppe i trærne, et større renovert gammelt hus, og ellers plass til campingvogner. På sommeren har han en nydelig teltplass og grillplass, og nå til sommeren åpner også noen hytter til. I tillegg har han et helt supert anlegg med kjøkken, bad og vaskerom. Ja jeg sier bad, hvor det er ikke bare ei rekke med 5 møkkete dusjer, det er flere nye små bad på rekke og rad, med hver sin dusj og do. Campingluksus.
Og fra døra kan du ta på deg skiene og masjere i vei opp mot Småtindene. Kjell er en herlig sammensetning av campinglassvert og Harleybiker med stor interesse for gamle hus, tømring, og slektsgranskning! Man skal sannelig ikke la seg lure av en mann i bikerskinnvest, langt hår og skjegg, det er sikkert! Les mer om campinplassen hans her om dere skal til Lofoten.

Dagene i Lofoten ble de nydeligste vi kunne fått. Været letna etterhvert og bød på flere dager på rad med strålende sol og gode temperaturer. Til tross for skredfare grad 2-4, av 5 mulige, fikk vi oss noen utrolig fine store og små turer.
Første dagen gikk vi mot Småtindene, men siden det var skredfare 4 denne dagen fulgte vi en lokal skientusiast sitt eksempel, og snudde litt under toppen. Nydelig pudderkjøring ned igjen.

Etter det hadde vi en dag med en bomtur og deretter en liten topptur med gullegod nedkjøring.
Siste dagen toppa vi det hele med å komme oss på toppen av Torskmannen (en av dem, i Lofoen er det visst alltid minst to-tre topper som heter det samme, såvidt jeg kunne se på kartet. Det var en 4-5 toppnavn som gikk igjen over hele fjøla).

Det var helt magisk fra ende til annen. Men samtidig som vi var obs for skred så vi enkelte som ikke var det, bl.a noen italienere som vi mistenker var de samme som utløste et skred eller to i løpet av de dagene vi var der. Og at de greide det er ikke det minste merkelig, for makan til respektløs oppførsel i skredfarlig terreng har jeg aldri sett. At de kom fra det med livet i behold er et rent under. Jeg var sikker på vi skulle bli vitne til at minst en av dem ble tatt i det de klarte å utløse en skavel etter å ha valsa i vei i stor fart ut på tidenes smaleste egg (tipper eggen var en drøy halvmeter på det smaleste, med hengeskavler på begge sider), men heldigvis for dem hadde snøen rukket å sette seg såpass at det ikke ble et stort ras ut av det. Hjertet i halsen der et langt øyeblikk ja.

Etter Lofoten bar det i vei til Senja. Overnattet hos ei venninne på Finnsnes. Fint å være budsjettcamper, da får man hilst på kjente og kjære mens man snylter på deres gjestfrihet :D

På Senja fikk vi to problemer; 1; varslet snøskredfare 3-4, og 2; Vi hadde ikke tid til å vente på at turistinformasjonen skulle åpne, men ikke en eneste bensinstasjon vi oppsøkte på Finnsnes og Senja hadde turkart???? Det er noget uvanlig i et kjent turområde synes jeg? Igjen, Nord-Norge har definitivt ikke oppdaget sitt turistpotensiale, enda så mye reklame de har fått de siste årene.
Så, uten turkart og med høy skredfare måtte vi velge tur utifra et ti-på-topp hefte vi hadde lånt. Gikk fint det, men utvalget i turer ble noget begrenset! :)
Gikk en topp nord på Senja som jeg ikke klarer å huske navnet på. Vi blåste aldeles bort på toppen, som besto av en smal skavl, så vi måtte snu. Synes skredvarselet var merkelig høyt, det var jo til tider helt hardblåst snø som var trå å kjøre i. Men alt i alt en fin tur med nydelig utsikt! Jeg liker Senja. Selv om jeg nok må innrømme at Lofoten er mer spektakulært, er Senja helt nydelig :)

Med det takket vi for oss og vendte snuten sørover igjen. Nydelig tur, mye morro, mange opplevelser og mange fine steder. Og litt godt å komme hjem :)

Et lite ekstrabilderas på slutten;