Snøhetta 2011

Som nevnt i forrige innlegg var vi på massive Snøhetta for ei uke siden. Å dra fra Oslo til Hjerkinn tar sin tid, med fem jenter hvor én har låst seg ute av leiligheten sin og mangler noe utstyr så vi må innom sportsbutikk, én må ustanselig innom "veslehuset" (jepp, for de som kjenner meg er dette ingen overraskelse), bilbytte ble gjort, og mat må man ha, både der og da, og til resten av helga, og slik gikk nå turen.
Men så hadde vi det heller ikke så travelt, for i siste liten oppdaget jeg at det er jo noe som heter "kjøretider" innover Snøheimveien på Hjerkinn! Fint å vite! Vi kom uansett ikke til å rekke frem før de åpna veien for resten av helga, så det var bare å stresse ned. Og med trivelig selskap går turen virkelig unna uansett :) Utrolig nok kom de som kom fra Trondheim, stakkarslige 2,5 timers kjøretur, frem til Hjerkinn senere enn oss! Neste år har jeg lagt ned forslag om tur i Oslomarka :D



Foto: Kristine Holen Klæboe

Men vel fremme ved vårt utganspunkt for helga, Snøheim, som ligger ca en kilometer eller så fra parkeringsplassen på Snøheimveien, valgte vi å campe rett ved nødbua Larsbu. Dette fordi værutsiktene for helga var heller labre, og ikke visste vi hvor høyt opp disse forhistoriske moskusdyrene vi så en haug av på vei inn går. Så best å ha en retrettmulighet :D

Med så kort vei fra parkering til leirplass kunne vi også unne oss å drasse på litt ekstra, så presenninger var med til å ha over teltene, og takk og lov for det! Kunne blitt ei rimelig våt helg uten dem :)

Regnet holdt seg heldigvis hovedsaklig til nettene, så lørdag morgen våknet vi til opphold, men tung tåke. Allikevel var det fullt mulig å se et stykke oppover fjellsida, så glade og fornøyde med at vi hadde noe sikt og opphold la vi i vei til Snøhetta. Vår back up plan var rett og slett en helt vanlig fottur, men aller helst ønsket vi jo vær til å gå på toppen :)

Turen opp til 2 286 m.o.h gikk overraskende lett. Været var vindstille og varmt nesten helt opp til toppen, og brattheten kunne ikke sammenlignes med f.eks Storronden fra i fjor. T-merkingen opp kunne imidlertid til tider være noe vanskelig å se, enda vi ikke hadde helt håpløs sikt, men enn så lenge var fortsatt vintermerkingen der, så de var jo en redning om T-ene skulle forsvinne for oss. Men vi var litt usikre på disse vinterstikkene og om disse faktisk gikk til toppen, i og med at ingen av oss hadde lest eller hørt noe om dem før.



Jentene på tur :)
Foto: Kristine Holen Klæboe



Vel oppe på toppen var dessverret tåka helt tett, med mye vind, utrolig synd å ikke få se noe av utsikten! Men toppen er toppen, utrolig god følelse å komme opp uansett! Spesielt på ei helg med slike værmeldinger :) Topplatået var stort, men virket til å være bratt og stupbratt på sidene, så i enda dårligere vær enn vi hadde må man passe seg der oppe.

Bra toppbilde?

På vei ned hadde vi et par frøkner med noen halvgamle beinskader som nok kjente godt på at de hadde gått topptur den dagen, jeg kjente det iallefall godt, og jeg har ingen beinskader, så turen ned gikk ikke kjempefort, men så hadde vi det heller slettes ikke travelt :)

Vel nede ventet altså som nevnt i forrige post, et virkelig herremåltid, slakkings, skravling og bare stor stor trivsel resten av kvelden, før vi deisa inn i teltene ved midnatt.

Foto; Kristine Holen Klæboe

Søndagen hadde jeg et ørlite håp om å komme opp på Vesttoppen og se utsikten vi ikke fikk på Stortoppen, men dessverre, vi våknet til tåke så tett at vi ikke så elva som lå noen meter nedenfor oss. Uforsvarlig og helt uten noe poeng å begi seg ut på topptur, eller måfå-tur, i slikt vær. Så etter en god frokost, pakking, og så en liten lunsj, bare det atter tilbake til byene :)

Takk igjen for nok ei strålende helg flotte jenter! Vi ses senest på neste tur eller hyttetur :D


Ikke helt klar for å vade kanskje =)
Foto: Kristine Holen Klæboe



Iallefall ikke sur på tur!



Turbloggens egen t-skjorte! Trine, Kristine og Marianne
Foto: Kristine Holen Klæboe



Kristine klatrer overalt
Foto: Kristine Holen Klæboe



Prøvde meg på popcorn. Smakte godt, men skylder Kristine ny kjelde. Den blei svart gitt!
Foto: Kristine Holen Klæboe