torsdag 6. januar 2011

Klatrekurs i Hurrungane

Fryktelig sent, men bedre sent enn aldri? :) I august var jeg på fjellklatrekurs i Hurrungane (Jotunheimen), spennende, fantastisk og utfordrende!!

Kurset var gjennom firmaet Breoppleving, og gikk over 6 dager. Vi startet med et par dager på klatrefeltet i Lom; Tronoberget, for å trene på å sette sikringer, taulagsrutiner og leding i berg, og kameratredning.

 


















Jeg lærte fort et par ting; det er mye skumlere å lede utendørs! Og å stole på at sikringene man har satt sitter godt nok. Og å finne steder å sette dem på! Men også så utrolig artig det var å klatre ute! Så og si aldri gjort det før! :D
Etter dagene her dro vi opp til Turtagrø, slo opp leir og slappet av med middag, i dunjakker, sammen med myggen :D
Dagen etter startet vi rett på en relativt skikkelig tur; Store Austadbotntind (2204 moh), via Vestre Austadbotntind (2100 moh). Love it!











Med såpass mange turdeltagere (6 kursdeltagere+3 instruktører) tok turen utrolig lang tid, til tross for høyt marsjtempo. Klatringen og sikringen tok tid med folk som skal lære, enda alle hadde klatret ganske mye fra før :) Vi sikret også noe mer enn strengt tatt nødvendig, bare for å få trent på det, helt greit for meg :D
Etter frokost og transport startet vi turen i 8 tida, og var nede igjen i 19-tida, 11 timers tur! Var god og sliten da :) Selve klatringen på denne turen var fin nybegynnertinderangling, og selve toppunktet var utrolig festlig! En travers over til en stabel med steiner rett og slett. Fasinerende å tenke på hvordan det ble sånn.
Foto: Lars Inge Harang

Jeg oppdaget igjen noe nytt; å klatre med sekk var veldig uvant, og veldig slitsomt! Vi var litt uheldige med været, og hadde tett tåke på store deler av turen, så dessverre fikk vi ikke sett noe av den fantastiske utsikta Austadbotntind har å by på, men artig var det uansett :D


Foto: Hallgeir Kalland

Dagen etter ble det ny treningsdag i et klatrefelt ved Turtagrø, og mere øving på kameratredninng. Det er faktisk ganske vanskelig! Haugevis av tips og triks og knuter  og greier. Tror jeg må på eget kurs med bare dette jeg, det er jo tross alt viktig :)
Dagen endte midt i veggen med et regnskyll fra en annen verden. Helt STRÅLENDE at fjellskoene (måtte jo trene på å klatre med dem også, klatresko er visst et stort NO NO over en viss h.o.h) og ytterjakka ble søkkvåte kvelden før neste skikkelige tur. Tørkerommet på Turtagrø kollapset fullstendig ved tørking av så mye klær som ble stuva inn der på en gang den kvelden, så det var bare å bite i det sure eplet dagen etter.













Denne kvelden gikk med på planlegging av fjell, rute og tidsestimat av neste dags "stor-tur"! Halve gruppa skulle gå Dyrhaugsryggen, mens min gruppe skulle gå så langt vi kom på Smørstabbtindstraversen i løpet av en viss tid. Tidene ble estimert til hhv. i verste fall 20 timer og sånn ca 12 timer +/-, klokkene sto dermed på 5 og halv 6 på morgenen. Våknet T R Ø T T E og spente på samme tid :)

Etter bilkjøring fra Turtagrø til Krossbu, masjerte vi frisk innover fjellet i kjølig fjelluft til soloppgang :) Utover morgenen skyet det litt over, men været var ikke så værst allikevel. For første gang var jeg med på brévandring, over til Kalven. Likte det godt, bortsett fra at det var litt kjølig for beina! :) La Sportiva er virkelig verdens beste fjellsko, men varme sko i snø og kulde, det er de dessverre ikke ;)
Vel oppe på Kalven (2034 moh) fikk vi for første gang skikkelig utsikt over ruta videre, og for ei nydelig rute! Lett trav over ryggen mot Skeii, nesten autostrada :D

Håvard etter første taulenge opp Skeii, med utsikt mot ryggen fra Kalven bak seg
 Luftig!
Første og eneste skikkelige bratte fjellklatring (på den delen vi rakk av hele Smørstabbstraversen) opp vestveggen på Skeii (2118 moh), det var tungt for en nybegynner, og ganske nervepirrende, det var liksom seriøse greier og ekte fjell nå :) Vi brukte to mer eller mindre hele og en kort taulengde opp (30 m. tau), sykt herlig følelse å karre seg over kanten på toppen!! Klart vær og nydelig utsikt i alle retninger og innover storslåtte Hurrungane :)
Lett "trav" (les; mer og mindre gåing og luftig klyving) og en kort rapell før vi entra opp igjen på Veslebjørn (2150 moh). Nydelig utsikt rett på hele busslasten som var ute på brevandring på Storebjørn. For en sykt bratt brétur det må være!

Foto: Hallgeir Kalland














Fra Veslebjørn var det en veldig fin rapell før vi skulle rapell/traversere over mot Bjønnungen (2110 moh). Denne rapell/traversen synes jeg var det værste med hele turen: Etter mange timer på tur og luftig rangling over ryggen og utfordringer i bøtter og spann for en som tross alt har et snev av høydeskrekk, begynte plutselig nervene å bli litt tynnslitte. Jeg slet plutselig med å stole på utstyret og var livredd for å falle og slå meg skikkelig.

Jeg har rapellert ut på traversen og er i ferd med å bli stressa  

Jeg finner ikke noen gode tak for hendene, og må ta en timeout og en streng peptalk med meg selv


















Jeg fikk til slutt karra meg over, ubeskrivelig letta og ganske fornøyd med meg selv :D derfra var det bare å rusle over Bjønnungen, og ned i Bjønnskaret. Da hadde vi brukt så mange timer at det var ikke mulig å rekke både Soksi (2189 moh), Kniven (2133 moh) og Store Smørstabbtind før det kom til å bli mørkt. Så derfor avsluttet vi tinderanglinga her, og ruslet over Leirbreen i tidlig kveldssol tilbake igjen. Mener vi brukte ca 13 timer på turen, og det var så utrolig utrolig artig!!

Vel tilbake på Turtagrø var det en blid gjeng som kom ned fra Dyrhaugsryggen også, tror de brukte ca 14 timer, og en sigen gjeng som fikk seg mat, og så noen øl inne på Turtagrø. Det er vel verdens beste følelse; sliten, mett, rik på opplevelser og en kald øl :D Turlykke :D

Foto: Hallgeir Kalland
Alt i alt et kjempevellykka kurs, vi lærte en hel masse, og hadde noen utrolig fine turer med hyggelige
kursdeltagere og instruktører.
Vi var nok heldige som kom på kurs med folk med relativt lik klatre- og turerfaring, siden det ikke var noe valgmuligheter på nivåer. Uka før hadde nivået vært på en del mindre klatre- og turerfaring, og de hadde hatt litt mer fokus på nybegynnerklatring enn oss.

For alle som liker fjell og klatring er iallefall noe sånt å abefale på alle måter, om man ikke er heldig og får henge med mer erfarne folk :D

Ser veldig, veldig frem mot neste års klatreturforsøk! :D

Harry bilde? Men hele nydelige Smørstabbtindstraversen som en hestesko i bakgrunn :D
           

3 kommentarer:

Anonym sa...

heia snuppa;)for en herlig tur dere må ha hatt, Datta ser helt fantastiskt ut.Men je bli litt skremt å redd for dekk å da når je ser fjellveggene dekk heng å dingler i.godt dekk lære mye om sikring,da bli je litt roligere:)Lykke til på neste tur.Stor klem

Ida sa...

Marianne, den beste turbeskrivelsen du har skrevet tel no! =) Og d så heilt fantastisk ut!!!! =)=)=) Ka d kosta? Hurra for at d finnes tøffe og flotte jente som dæg! =)

Marianne sa...

Takk så koselig Ida, men du er jo minst like tøff sjøl du! :D og ja, turene var helt fantastiske! Dette kurset kosta rundt 5 500,- mener jeg å huske, kanskje et par hundre opp eller ned, det kan jeg finne ut :) Så litt dyrt, men det finnes sikkert både billigere og dyrere :D Tenker du prøve?? =)

Mor; ja, det kan jeg forstå :D Men dette gikk jo veldig bra, og det SKAL gå bra hver gang :)