Pillarguri!

Mitt nyttårsforsett er "mer på tur". Det er jo enkelt å si, men kan være noe vanskeligere å gjennomføre. Første helgen i januar fikk jeg virkelig prøvd meg. Etter å ha lekt meg litt med stegjern og isøkser i mesna elva i Lillehammer, ble jeg invitert med på å klatre fossen Pillarguri, ved Otta

.

Fossen har fått navnet av Pillar-Guri som er en av de mest berømte personene fra Slaget ved Krigen i Gudbrandsalen i 1612. I følge historien var hennes oppgave å gi signal når den norske bondehæren kunne starte angrepet på skottene som vandret gjennom dalen på vei til Sverige. Dette skal hun ha gjort ved å stå på en høyde og blåse i en lur/pillarhorn. Høyden, som fram til på 1800-tallet ble kalt Selsjordkampen, ved gudbrandsdalslågen. I dag kalles høyden Pillarguritoppen (852moh). Jeg var veldig heldig som hadde med meg to erfarne isklatrere. For dem var det en fin foss å gå, og en bra nybegynner foss for meg. Skal innrømme at det var litt vel spennede innimellom for min del, men jeg kom meg igjenom det. Den følelsen jeg hadde da jeg stod på toppen å skjønte at jeg hadde klatret en foss..... la meg si det igjen... EN FOSS!!!Det var en herlig følelse, som virkert helt surrialistisk

.

Vi brukte 4 1/2 taulengde opp, med 70m tvillingtau. Ruta er målt til å være ca 5-6 taulengder med 60m.tau. Ned igjen rapelerte vi på høyre side av fossen. Jeg var noe nervøs opp til toppen, men ned fra toppen var det værre. Det begynte å bli mørkt og jeg alene skulle gå flere meter rett ned. Det er i sånne øyeblikk man prater høyt til seg selv og prøver å roe seg selv ned, og man hører usikkerheten i sin egen stemme. Vanskelig å juge :P. Men det er også etter sånne øyeblikk at man kjenner at grenser er flyttet på og mestringen er optimal! Jeg smilte en hel uke etter den turen!