Topptur Leirvassbu

Vårens toppturer er unnagjort, og FOR ei toppturhelg!

Den starta LITT dårlig; Vi skulle til Turtagrø for å gå topper her, ringte Krossbu noen dager før (siden vi ikke fikk tak i folk på Turtagrø) for å høre om veien var åpen, og jada, den skulle åpne fredagen, så det var jo helt perfekt. Men nøøøøu, etter 6 timer i bil kom vi til en stengt bom gitt! ARGH!

Om å gjøre å nullstille seg selv og finne på noe nytt, så what to do? Joda, veien til Leirvassbu var åpen, og for et utgangspunkt Leirvassbu er!

 Fint? :) Klikk på bildene for større versjon

Planen var å telte, og rundt 10-halv 11 på kvelden var vel teltet oppe. Det viste seg å bli en rimelig kjølig natt, rundt -15 kalde, og Håvard som testet noe som viste seg å være en heller laber vintersovepose frøs dessverre forferdelig. Etter ei natt med dårlig søvn, sto vi opp for å komme oss tidlig av gårde, men hva skjer så? Joda, bensinbrenneren har streika! Så ikke noe varmt vann til frokost og drikke på oss. Kunne ting gått mer på tverke??? Vel, heldigvis lå vi helt inntil Leirvassbu, og fikk kjøpt oss litt kokvarmt vann her, så det ble både frokost og varm drikke på oss, og med skyfri himmel og ikke et vindpust begynte turen å føles lovende :)

Lørdag hadde vi sett oss ut Stetind, 2020 moh, og labbet avgårde noe forsinka, men ved godt mot :) Litt tung tur, men ikke så lang transportetappe, noe som alt i alt passer beina bedre, selv om det blir bratt. Relativt nye telemarksko til tross; ingen gnagsår og ingen vondter, men forholdsregler var tatt, så beina var godt teipa :) Humøret var helt strålende, det var bare en helt fantastisk dag!!

På fortoppen (Søre Stetind) 1845 moh, bytta vi ut skiene med stegjern og isøks; vi skulle passere en egg som vi ikke visste helt hvor vanskelig kom til å være, for så å klyve opp mot toppen. Vi hadde derfor også med oss noe klatreutstyr, men dette fikk vi heldigvis ikke bruk for, vær og føre og forhold over eggen og mot toppen var helt supre.

På bildene står Håvard på fortoppen, i bakgrunnen er eggen vi skal gå mot Stetind, Stetinds nordvegg er rimelig bratt :) På det andre bildet har vi gått mesteparten av eggen, vi ser fortoppen i bakrunnen :) 

Utrolig gøy når det er litt variert, og jeg likte godt å gå på beina det siste stykket. Vi brukte ca 4.5 timer til topps med pause, men det er sikkert mulig å gå denne en del fortere med fjellski og litt høyere tempo for den som er ekstra sprek :D

Nedkjøringa var også overraskende nok helt super; til tross for at sola hadde stått på hele dagen, var det lett herlig pudder å kjøre ned igjen i, sjeldent fint føre :)

Litt usikker på hvor lang tid vi brukte totalt på hele turen, muligens rundt 6 timer.

Vel fremme på Leirvassbu fikk vi plutselig fyr på benneren også! Lykke! Da ble det middag også vettu; litt Drytech og så omelett på brød og bacon, perfekt :)

Etter litt avslapping ble det en god  dusj, en kald øl og litt spill inne på Leirvassbu. Jeg må berømme stedet for å være utrolig hyggelig, med fantastisk hyggelige og hjelpsomme verter, som passet godt på gjestene sine og prøvde å holde styr på hvor de enkelte skulle for å kunne varsle og hjelpe om noe skulle skje :)

Teltliv

Denne natta hadde vi funnet ut at soveposene våre faktisk passa sammen, så da ble det dobbelpose i håp om at det skulle hjelpe på varmen, og menneskelig varme skal man altså ikke undervurdere, for det ble skikkelig varmt og behagelig! Det var noe mildere den natta, men jeg tror det kunne vært ganske kaldt uten at vi hadde begynt å fryse.Vi sov som steiner hele natta, og våkna opp til skyer og snøvær på søndagen. Til tross for at lørdagens topp satt godt i kroppen ville vi prøve oss på Kyrkja (2032 moh) denne dagen, siden utsikten ikke var helt håpløs, og det var vindstille og god temperatur.

Kyrkja er en skarp ensom majestet like inntil Leirvassbu (til høyre på bildet). Vi krysset et vann før vi begynte på uhyre bratt stigning, beina var tunge etter lørdagen, snøen var våtere og la seg godt oppå skiene, og skiene føltes som bly. Et lite gnagsår begynte å irritere, og min irriterende slitsomme lyske ønsket å vise seg frem allerede på transporten over vannet. Alt var litt feil ganske tidlig, humøret sank skikkelig og vi begynte å ane at jeg kanskje ikke skulle greie denne turen. Men straks jeg fikk satt en tapebit på gnagsåret, og den lyska bestemte seg for å ikke gjøre vondt allikevel, så kom humøret opp igjen, og toppen kom veldig nærme veldig fort :) Etter 1 1/2 time var jeg imidlertid helt fullstendig kjørt, kroppen føltes ut som den skrek etter hvile, og jeg følte jeg kunne sovnet bak hvilken som helst stein. Jeg tok en ny vurdering og et nytt lite oppgjør med meg selv, og jeg SKULLE på den toppen, den var jo så nærme! Jeg kom meg hesblesende frem til kanten av eggen man skal gå opp mot toppen, der unnet vi oss en godt tiltrengt matpause :) Etter litt energipåfyll, og skoskifte til fjellsko (vi var blitt anbefalt å ikke gå opp med telemarksko pga bratt klyving), gikk vi på med nytt pågangsmot. Lett sekk og lette sko gjorde turen opp morsom, om enn litt luftig. Tåke om toppen gjorde at vi nesten ikke så hvor skarp egg/ snøskavl vi gikk på, og det var kanskje like greit. Vi var glade for at våre kjære mammaer ikke så oss der og da :) Til topps kom vi, men siden vi var slitene på vei opp, og ikke hadde verdens beste tid siden vi også skulle hjem til Oslo, ble det lite bilder. Dette er et av tre-fire beviser på at jeg har vært på Kyrkja, og vi så ikke et fnugg. Men toppen var kul, og igjen morsomt med litt variasjon for å komme opp :)

Skituren ned igjen var ingen høydare denne dagen, siden lyset var helt flatt og snøen var litt tung, men det var uansett ikke så langt ned, så det var greit. Men Leirvassbu anbefales på det sterkeste til toppturinteresserte, og dit skal iallefall vi tilbake til, her er et uendelig mange topper å velge blandt!!!!!! =D