Ekspedisjon og Tradisjonstur med Bergans

Jeg er for lengst vel tilbake i tigerstaden, og skulle gjerne vært alle andre steder enn akkurat her :) Etter litt tur vil jeg på veldig mye mere tur!!

Men da har jeg altså vært på vintertur med Bergans på Finse, og sitter igjen med interessante opplevelser, nye erfaringer og ny kunnskap. Noe av det som var lovet på forhånd, som innføring i snøhule og iglobygging og praktisk meteorologi kom aldri opp, så det er jeg litt skuffet over, for det kunne jeg virkelig ønsket å lære mer om, men bortsett fra det er jeg strålende fornøyd og har hatt det utrolig gøy! Litt lite bilder enda, kameraet gikk tom for batteri alt på fredagen, men vi skal få samlet alle sine bilder retterhvert.

Kort tur, lang historie;

Dag1; Tok tog fra Oslo i 16-tida, og grunnet at det var koblet sammen to togsett som man ikke kunne gå imellom fikk jeg aldri møtt flere av de andre som tok toget oppover, så det ble en smålang togtur på litt over 4 timer før vi sto i mørket på Finse stasjon.

 Her ble det hilserunde på en veldig glad gjeng, og vi fikk informasjon, mat og mere utstyr å putte i de allerede fulle sekkene. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk til, men tida gikk iallefall rasende fort på Finse stasjon før vi kom oss avgårde på ski. Det var ikke så lange turen vi gikk den kvelden, kanskje i underkant av en times tid i veldig rolig tempo, før vi var ved leirplassen og hundene kom med teltene våre. Min teltveninnne het Marit, og vi passet ganske så godt sammen; ingen av oss hadde noensinne satt opp et telt i vind og snø og uten mulighet til å bruke teltplugger, men med litt råd fikk vi da opp et noe salrygget soverom i blåsten. Etter at det store samlingsteltet var oppe ble det smelting av snø, presentasjonsrunde og kveldsmat før det var på tide å legge seg. Klokka må ha vært rundt halv 2 før vi lå i posen, og vi skulle være på plass til frokost igjen kl. 8. Med litt skravling og tidlig våkning for å gå på do (BRRRRRRRR!!!!!!) ble det særs lite søvn denne natta, det hjalp ikke heller at soveposen aldri ble kjempevarm og hundene var ekstremt overivrige og syntes at natta var en fin tid å synge på :)

Utdeling av utstyr og mat på Finse, og teltkompis Marit :)

Et salrygget telt er omsider oppe

Dag2

Hundene klare for ny dag.

Noen fikk litt større telt enn andre? :)

Tidlig opp for en god DryTech frokost, noe varmt å drikke og planlegging av dagen. Vi er og blir jo jenter også, selv om vi er på tur, så i mitt telt la vi inn tid til korppsvask og undertøysskift i soveposen. Morgenstellet er på en måte en fin måte å komme i gang på også, blir jo litt varm av det, teltene var jo ikke akkurat til å stå i! Jeg var forresten også imponert over hvor lite jeg hadde frosset så langt, selv om ikke soveposen bød på en spesielt svett natt hadde jeg trodd det skulle være mye værre å sove i telt på vinteren. Det hjalp jo også noe at det ikke var verdens kaldeste natt der oppe selvfølgelig.

GOOOOD MORNIN'!

Dagen kom forøvrig med strålende sol og lite vind, så riving av leiren var hyggelig og fort gjort når vi først kom i gang, før det bar avgårde oppover mot Hardangerjøkulen. Litt uggen var jeg jo på morgenen, så jeg visste allerede før vi begynte å gå at jeg hadde på meg et lag for mye under jakka. Og siden jeg hadde glemt å ta på feller, og av latskap ikke så noen umiddelbart stor nødvendighet så lenge jeg smurte skiene med jevne mellomrom, ble jeg da også god og varm på vei oppover. Vi hadde jevnlig små pauser, oftere enn de fleste følte var nødvendig tror jeg, men det er lett å glemme å drikke skikkelig i kaldt vær, så det var nok ikke så dumt. Polfarer Rune Gjeldnes var jo av arrangørene på denne turen, og med sin erfaring prentet han inn hvor viktig det er å ta mange pauser for å hente seg inn, istedenfor å vente til man har brukt alt krutt og energi, da har man ødelagt hele dagen.

Halvveis oppe slo vi opp lunsjteltet for å spise og slappe av og ventet på hundene. Hundespannene tok veldig lang tid å få på beina! Ekstremt mye forberedelser og pakking og seling før alt var klart, hver dag.

Siste biten opp på Jøkulen var jeg litt misunnelig på vår skiseilinstruktør Ronny (verdens beste langdistanseskiseiler mener jeg de sa), han bare kita/ seila opp på Jøkulen! Imponerende, visste ikke at man også kunne kjøre oppover med de greiene.

På vei opp mot Jøkulen, fin dag for hundekjøring :)

Fin dag for skigåing også!                        Teltplassen dag2, fint?

Oppe på Jøkulen fikk noen teste skiseiling og noen av oss fikk såvidt prøve hundekjøring før det blåste så kraftig opp at det var bare å begynne å få opp teltleiren for å få litt ly og få utstyret inn.

SÅ kommer uværet.

 Jeg skal nå ærlig innrømme at å prøve å holde teltplassen vi tråkka opp og gravde flat fri for mere snø var slett ikke så lett når alt blåste igjen på et øyeblikk, og å sette opp et telt som ligger flatt i lufta mens snø og vind klistrer igjen øynene dine fordi du har gjemt gogglesene langt neddi sekken, ja det var interessant og lærerikt! Men polfarer Rune var på plass for å guide oss gjennom korrekt oppsetting, og med de fleste barduner og løkker festet godt til alle ski og staver og spader sto teltet noenlunde støtt.

Marit i et vindkast, bak prøver 4 stk å få opp et telt :)

Det skal så sies, at det blåste såpass godt at staven til Marit bøyde seg i sitt forsøk på å holde en teltbardun gjennom natta!

Med teltene vel oppe søkte vi ly i storteltet, og ettermiddagen og kvelden gikk med til hyggelig skravling, spising og god stemning. Arrangørene og instruktørene var utrolig avslappede, hyggelige og morsomme, vi var på ingen måte på noen nazitur og de var veldig opptatt av at vi skulle ha det hyggelig. SÅ vips trakk de omtrent alle som en frem diverse flasker med både det ene og det andre som gikk på rundgang og varmet rimelig godt nedover halsen. Festlig, jeg trodde dette var seriøse greier hehehehe =D

Storteltet

Men nå, under disse timene stillesittende i teltet med skoene nedi snøen, kom frysinga jeg var så forberedt på; jeg frøs etterhvert som ei bikkje! Polfarer Rune kjeppjaget meg inn i teltet vårt for å skifte underste laget, som jeg faktisk hadde glemt, og her forsøkte jeg også å legge inn noen varmedingser jeg hadde kjøpt på forhånd, i skoene, noe som IKKE fungerte i det hele tatt. Etter en stund til måtte jeg bare kapitulere, men Marit var ikke det spor varmere enn meg, så nok en gang var det spesielt hyggelig å ha henne som teltveninne, vi var like klare for soveposen begge to, kl 20.00 :)

Polfarer Rune passa godt på oss, han frøs forøvrig ikke i nærheten av så mye som oss heller, han sov i en pulk om natta i snø og blåst!

Men uansett hvor kalde vi var måtte vi dessverre en tur på hvorsomhelst-doen. Siden det var blitt mørkt kunne vi tillate oss å lete etter et lunt sted istedenfor et skjult sted, men det var lettere sagt enn gjort. Vi var ute i bare noen minutter, det var kanskje bare rundt -10 grader, men med liten kuling i tillegg gikk kulda så rett i beinmargen at innen vi kom tilbake til teltene skalv jeg og hakket tenner ukontrollert. Merkelig følelse!

Det gav seg fort når vi fikk lukket teltåpningen og krøpet i posen, men når man er så kald i det man legger seg blir man bare ikke varm, så vi frøs noe begge to den natta. Jeg hadde på meg så mye klær i soveposen at jeg tror faktisk jeg kledde varmen ute; Tykk under-salopette, to par ullsokker inni et par dynetøfler, tolags devoldtrøye, og fleecejakke. I tillegg hadde jeg lagt dunjakka under soveposen, hadde på meg balaclava og lue. Og frøs!

Dag3: Alle teltene sto! Men til tross for at polfarer Rune hadde børstet snø av teltet vårt i løpet av natta hadde det snødd og blåst rimelig igjen, og de fleste måtte banke og grave seg ut av åpningen. En av instruktørene hadde gravd seg ei hule han sov i, den var fullstendig borte, jeg kunne faktisk ikke se inngangen hans. Hundene hadde bare krøllet seg sammen og latt seg snø ned, facinerende rase.

Jeg og Marit bomma litt på forkosttidspunktet, så vi var oppe en del tidligere enn de fleste andre, og flere timer tidligere enn de seneste. De aller lureste var de som sov lengst, og så spiste frokost i soveposen med termosvarmt varm fra dagen før, fremfor oss som ble sittende 3 timer i storteltet, og igjen var like kalde som kvelden før. Grunnen til at det varte og rakk var håpet om at vinden skulle løye. Det var godt å omsider komme i gang med å grave frem teltet, rive leiren, pakke sammen og klargjøre hundene.

Jeg skulle få være med å kjøre hundene denne dagen, og jeg gruet meg veldig til å kjøre ned de bratte bakkene fra breen, og det skulle jo vise seg å være med god grunn; å kjøre et spann på 5 hunder med en stor slede er iallefall på ingen måte som å ri en hest på 1/2 tonn! Den hesten har jeg kontroll på og kontakt med munnen på, de hundene foran der gjorde stort sett som de ville. I det vi begynte på kanten av breen skulle vi så fint kjøre S-svinger. min førerhund syntes det var utrolig teit, og begynte med snarveier, aka mer og mer vertikal retning. I det jeg skulle bremse satte jeg fast den ene skoposen jeg hadde på meg under bremsen, hadde da bare en fot å bremse med, men skoen hindret jo bremsen fra å ta tak, så med andre ord, ingen bremser! Hundene syntes dette var ustyrtelig festlig, og kastet seg fremover i stadig høyere fart mens jeg hyla og lagde et kaos uten like i det jeg sneia både den ene og den andre ekvipasjen. Jeg var så liiiiivredd for å kjøre på noen av de andre hundespannene eller at min slede skulle skli fortere enn hundene kunne løpe så jeg skulle kjøre de ned, at alt vi hadde lært om hva vi skulle gjøre når vi mister kontroll bare forsvant. Det var først når jeg var i ferd med å passere sejfen sjøl i fremste spannet at han fikk hoia til meg at jeg skulle velte hele sleden, og siden jeg ikke hadde noe annet å finne på fikk jeg omsider stoppet den ville ferden mens jeg klora meg fast til sleden som omsider stoppa opp liggende i snøen. Fy søren så redd er det lenge sida jeg har vært, så lite kontroll på noe kan jeg ikke huske sist jeg hadde. Lysten til å kjøre mere hundespann var helt forsvunnet, men det var ingen til å ta over. En av arrangørene hadde hjertet ganske høyt i halsen da han kom meg til unnsetning og så at foten min sto i vinkel inn i bremsen, heldigvis hadde jeg fått dratt foten ut av den delen som satt fast, så ingen skade skjedd.
Da jeg omsider fikk hjelp til å reise opp igjen sleden, kommet meg trygt ned til flata, og skjønte at alt hadde gått bra og ingen var sinte, kom det en aldri så liten reaksjon, så tråene bare spruta når hundekjørersjefen kom bort og gav meg en stor klem og sa at dette hadde jeg jo klart aldeles strålende! Hahahahaha! Velvel, snilt sagt var det iallefall :) Det var dessverre ikke akkurat slutt der, jeg velta vel er par-tre ganger til også i løssnø og på stein og i bratt sidelengs kjøring, før jeg omsider var trygt nede i flatt land, men der var det ikke bare jeg som sleit, så da var det forsåvidt greit. Men jeg tror allikevel jeg sleit litt mer enn de andre, når fotografen syntes synd på meg, en av arrangørene syntes det var en hard dag å være gausdøl på, og hundekjørerne gjorde alt de kunne for å trøste meg med at jeg var veldig flink, noe jeg definitivt ikke var! hehehehehe, men vel nede på flata var det veldig gøy og hyggelig å kjøre igjen, så jeg fikk ikke helt skrekken allikevel :)
Vel fremme på Finse kom hundekjørersjefen med et stort smil, ei flaske med noe skikkelig sterkt i, og beskjed om at NÅ var det på tide å roe nervene!
Så hyggelige folk :)

Hundene var forresten utrolig fine dyr, at det går an å få til så sosiale, kontaktsøkende og glade hunder når man har minst 20 stk er imponerende. Men så jobbet de også hardt med akkurat det :)

De andre deltagerene hadde enten brukt skiseil eller gått på ski for å komme seg tilbake til Finse.

Etter alt dette var det badstue og en varm dusj på alle sammen, og jeg som ikke en gang liker badstue syntes det var utrolig godt denne gangen, kulda gikk fullstendig ut av kroppen :) En herlig treretters middag, og foredrag med Rune Gjeldnes sto så på menyen, utrolig interessant! Etter dette bar det bort i den lokale puben, festlig toginspirert pub, og etter et par øl og et glass vin var jeg egentlig rimelig klar for senga, men som litt mørkeredd ble klokka halv 2 før jeg omsider innså at ingen andre var klare for senga enda, så jeg måtte rusle meg bort til hytta alene i mørket =)

Søndagen kom litt for tidlig for de fleste, men etter en god frokost var de fleste klare for nye eventyr. Jeg brukte dagen på skiseiling, utrolig artig!  Etter ny badstu og dusj på ettermiddagen var det omsider tid for å sette seg på toget, det var litt trist å dra fordi jeg ville være mere på tur, men samtidig var jeg veldig klar for å komme hjem til Håvard som jeg nesten ikke hadde fått snakket med i det hele tatt, siden mobilen gikk tom for strøm allerede fredag.

Alt i alt en kjempetur, veldig hyggelig gjeng og ikke minst utrolig trivelige arrangører. Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk være med på dette :) Turen var ikke veldig fysisk utfordrende, men det var heller ikke poenget, det var nye opplevelser og læring som var tanken, og det fikk jeg i bøtter og spann :)

Litt om utstyret jeg fikk og det jeg selv hadde med;

Sekk: Bergans Trollhetta Lady 75L - en helt ok sekk med en liten enkel dagstursekk inkludert. Da jeg først fikk den likte jeg den ikke i det hele tatt, fordi den har en plate som skal stive opp toppen av sekken, men som gjør at jeg følte hodet mitt ble bøyd fremover og at jeg ikke fikk retta opp nakken. Jeg prøvde å stille den inn som best jeg kunne, bøye på den ubøyelige plata, og da jeg fikk litt vekt i den ble den betraktelig bedre, men jeg ble aldri hundre prosent fornøyd med akkurat den nakkedelen, fikk aldri bevege nakken min akkurat slik som jeg ville. Hoftebeltet var imidlertid veldig bra, de var innhula i midten, perfekt for slike gnagsårhofter som mine! Ellers synes jeg stoffet i sekken virket litt simpelt, og den hadde ikke sidelommer i skikkelig stoff med glidelås, men de andre jentene fikk samme sekk som virket litt krafigere i stoffet og med litt andre sidelommer, så mulig jeg bare fikk en tidligere modell eller noe. På plussiden hadde den genial åpning nedover hele fronten, så det var kjempelett å få tak i det som lå nederst i sekken, og lokket kunne utvides ganske mye, så det var godt om plass i denne sekken! Og ellers var skulderremmene gode å bre, så alt i alt var det en grei sekk, ikke værst og ikke best.

Liggeunderlag: Bergans Extrem. Tykt godt liggeunderlag, men litt hardt å ligge på :) Vi hadde også et tynnere liggeunderlag under dette igjen, de anbefalte å alltid ha to liggeunderlag på vinteren, også under oppblåsbare underlag. Jeg trodde ikke oppblåsbare var å anbefale på vinterstid, men det var faktisk helt ok så lenge man har et annet under.

Jakke: Bergans Snøhetta Lady skalljakke - helt super jakke til vintertur, litt god plass til klær under uten å bli posete, litt lengde på den så ikke snø og vind blåser rett oppunder (har også mulighet til å snøres fastere i livet), og pustet helt greit.

Bukse: Bergans Rask Lady skallbukse - fin bukse til sånne type turer, kunne vært litt tykkere akkurat til lengre vinterturer, men det fungerte helt fint her. Jeg tror den passer enda bedre til litt kjølige høstturer og kanskje litt brekrysninger o.l på sommerturer. Pent snitt og behagelig å ha på.

Sovepose: Bergans Senja Ice - bra 3-sesongs dunsovepose.

                  Bergans Super Light - Veldig tynn og lett sommerpose.

Disse to inni hverandre gir en ok vintersovepose. Jeg frøs litt spesielt siste natta, men det kan komme av at jeg var så kald da jeg la meg, og muligens fordi jeg kledde varmen ute. Posene var veldig behagelige å ligge i, og systemet er helt genialt, jeg har nå en super hytte- og sommersovepose, og en helt fin tre-sesongspose, og jeg skal nok overleve i en del kuldegrader med disse to :)

I tillegg fikk vi ei softshelljakke, Bergans Melbu Lady, fleece inni, god og pent snitt. Liker den :)