Å utruste seg for 6 962 m.o.h

Min bedre halvdel er allerede i gang med planlegging av enda en fjelltur, høye fjell og utfordringer fungerer som blomster for biene på han :D

Jeg skulle så innmari gjerne vært med, men har dessverre ikke mulighet denne gangen. Jeg vil jo allikevel følge forberedelser og turen tett, og tenker å gjengi litt av det her, siden jeg synes høye fjell og lange turer er et veldig interessant tema (det er med ei jente på turen i det minste, selv om det ikke er meg!) =D Fjellet heter selvfølgelig Aconcagua, og er med sine 6 962 m.o.h det høyeste fjellet i Sør-Amerika, og det høyeste fjellet i verden utenfor Himalaya. Bilder derfra ser helt helt eventyrlig vakre ut.

Nødsituasjoner i villmarka

Nok en gang har et liv gått tapt i fjellet. Det skjer hvert år, og det vil nok med stor sannsynlighet fortsette å skje hver år. Min egen fokus på sikkerhet øker dermed også, år for år. Etter vi begynte med fjellklatring er vi mer forsiktige med usikret utsatt klyving. Vi har alltid med oss vindsekk og et lite førstehjelpsskrin på lengre dagsturer, og mer mat enn vi behøver.Vi oppgraderer fra tid til annen, etter dårlige erfaringer, til bedre klær og sko, for å få hjelp til å holde kulde og vann ute. Min bedre halvdel skal gå Aconcagua i vinter, jeg vil ha han tilbake med alle fingre og tær, og dere skal få se hvor kraftig utstyr det krever.

Da jeg var med Bergans på Finse i fjor, fikk jeg føle hvor fort kroppen blir nedkjølt, jeg begynte å skjelve helt ukontrollert og trodde føttene skulle falle av. Men jeg var ikke redd, fordi jeg hadde et telt, en sovepose og tørre ull- og dunklær, og ikke minst hadde jeg masse kompetente folk rundt meg. Jeg fikk virkelig oppleve hvor fort været snur fra strålede sol, til rasende vind og snøfokk. Det gav meg en mer realistisk følelse av hvor viktig det er å kunne ta vare på seg selv.

Jeg kom over en artikkel om håndtering av nødsituasjoner jeg vil dele med dere, et intervju med Arne Alexander Strand som er overlevelsesinstruktør ved forsvarets vinterskole på Elverum. Forsvarsfolk kan litt om det å fryse og å være trøtt og sliten.

Hold hodet kaldt

– De fleste reagerer med frykt i krisesituasjoner. Alt etter situasjonen, kan du også fryse, føle trøtthet, sult, bekymring, kjedsomhet, håpløshet, desperasjon og apati. Eller du kan føle deg alene og bli redd for å dø. Og veldig ofte vil du bli passiv, sier han.

Strand mener det verste du kan gjøre, er å bli passiv. Derfor mener han det er viktig å "fryse" situasjonen.

Han anbefaler at man prøver å benytte seg av følgende "verktøy" for å komme ut av "akkurat nå";

STOP

•Stopp, ta det rolig og få ikke panikk

•Tenk

•Orienter deg om hvor du er

•Planlegg og prioriter videre arbeidsoppgaver

I tillegg til STOP, mener Strand det er tre ting som er avgjørende for om man kommer seg ut av opplevelsen med livet i behold: Vilje til å overleve (vilje til å klare seg, ikke gi opp og til å håndtere problemene du møter), kunnskap (f.eks fjellvettreglene) og utstyr. Han sier en nødsituasjon handler om 80% mental styrke!

Når det gjelder utstyr, mener Strand at en haug knakende bra og dyrt utstyr ikke er det som skal til for å klare seg.

– Det handler om å kunne bruke utstyret man har med seg. Kan du for eksempel bruke fjellduken, GPS-en eller kart og kompass?


Lett å orientere seg i tåke, snø og vind? :)
Foto: Asgeir Helgestad



Å sette opp telt i uvær, på vintern, er ikke bare enkelt.
Foto; Asgeir Helgestad



Strand mener også det er en god idé med en kriseplan, og jeg er så enig i det han sier.

 Hans tips er å ha en handlingsplan for ulike situasjoner, trene på å bruke utsyret man har og trene på å f.eks bygge snøhule. Ha også noen som vet hvor du befinner deg i verden, og som vil savne deg når kontakt uteblir.
I sterk kulde går situasjonen mye fortere fra å være ille, til å bli prekær. Ly og varme må være første prioritet. Du føler kanskje at du trenger næring, men du kan klare seg i tre dager uten vann og tre uker uten mat, så det er mindre viktig.

– Kunnskaper og ferdigheter kan for mange virke naturromantisk, men en virkelig nødssituasjon er kritisk, og en stor påkjenning mentalt og fysisk. Velg turer ut fra egen kunnskap og ferdighetsnivå. Og kommer du i en vanskelig situasjon, er det viktigste å tenke positivt og løse arbeidsoppgavene skritt for skritt, sier Strand.


Jeg har forkortet saken noe, hele intervjuet kan du lese her; http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article427243.ece

En fabelaktig tur på Store austabotntind!

Værmeldingen var stårlende, planen var egentlig å reise til Lom for å klatre, men etter oppfordring av Marianne ble planene forandret. Kursen ble satt mot den vakre jotunheimen. Vi slo opp telt like ved Turtagrø og parkeringsplassen. Før vi fikk en god natt søvn fikk vi med oss en nydelig kveld. Våknet opp til en stårlende morgen og begynte å tusle opp mot toppen. Det så ut til å bli en bra dag, men toppen på den store austabotntind lå i en sky-dott. En sky-dott jeg krysset fingrene og håpet på skulle være borte når jeg stod på toppen!!! Det er rart med det når en går på fjelltur og ser toppen..det ser ikke så langt ut, men jammen er det ett stykke. Vi gikk og gikk, og jo lenger opp jeg kom desto mer så jeg til utsikten og kjente på høyden. Det var veldig fint med store austabotntinden, for det var bratte sider hele veien og jeg fikk en gradvis tilvendig til høyden, så da jeg skulle begynne å klatre var det ikke så ille. Men jeg skal ærlig innrømme at pulsen var høy mange ganger i løpet av turen. Klatringa var bare siste del av toppen. Til at det var første ordentlig klatreturen min ute i et stort fjell var det en skrekkblanda fryd. Men da jeg stod på toppen kunne jeg virkelig ønske at det var mye mer klatring, for det var jo det som var det morsomste.Å bruke utstyret og hode litt ekstra! Følelsen av å stå på toppen var fabelaktig. Vanskelig å beskrive, men etter å ha gått igjennom så mange forskjellige følelser som frykt, redsel, beundring, nysgjerrighet, glede og spenning var det strålende å ha nådd målet! jiiiihuuuu! Turen tok ca 9,5 time. Det var ingen grunn til å stresse da været var upåklagelig! Itillegg ble det litt ventetid da det var flere som skulle opp på toppen. Vi møtte på flere som hadde guidet tur opp. Det var litt stressende, for guidene hadde det veldig travelt og krysset våres tau flere ganger uten å spørre. Men etter en så flott tur, var det godt å komme tilbake til teltet. Selvom det ble servert tre rettes middag på Turtagrø fristet ikke det i det hele tatt. Ingen ting slår en god realturmat- middag ute en vakker sommerkveld i jotunheimen .

Finnsnes, Senja og Storsteinnes :D



Segla er den skarpe toppen i midten

For et par uker siden var jeg på besøk hos Ida i vakre Nordnorge =) Jeg gleda meg enormt til å endelig få se henne igjen, samt Senja og generelt mer av en landsdel jeg har sett svært lite til!                                                                      Med utgangspunkt på Finnsnes fantes det uendelig med turmuligheter innen rekkevikke, og første dag gikk med til Senjabesøket jeg hadde sett så frem til.
Været startet ikke så bra som spådd, men vi hadde opphold og en del utsikt iallefall, så vi trasket avgårde oppover til en topp som heter Segla.


Det er første gangen jeg har spankulert på topper som stuper rett ned i havet, og det må sies å være en ganske fantastisk følelse!

Kajakk kurs

Mai i år fant jeg ut at jeg skulle melde meg på et kajakk kurs som Lillehammer ro-og kajakk klubb arrangerte. Jeg hadde en drøm om hvor flott det ville være å padle nedover Mjøsa en flott vår/sommer dag og bare nyte roen og stillheten. Jeg hadde rett og slett lyst til å ha muligheten til å bruke Mjøsa til noe mer enn bare å se på den. Høres flott ut ikke sant? Første kurs dag kom. Jeg satt på jobb og prøvde å konsentrere meg om det jeg skulle gjøre, men tankene streifet fort og stressende bort. Jeg skulle altså på et 8timers kurs på VANN, i en KAJAKK(som jeg bare har prøvd en gang på leirskole....vet ikke om det tells en gang...?)!!! Nedtellingen i kurset var i gang, og det nærmet seg forferdelig fort. På vei til kurset kjente jeg magen vrei seg og jeg tenkte ved meg selv"Hvorfor i huleste meldte du deg på??? Hva i helvete har du å gjøre på et sånt kurs???". Nei si det...jeg hadde mest lyst til å snu i døra! Men jeg fikk nå satt meg i en kajakk, på land heldigvis :P Det fungerte veldig bra! Ikke noe problem. Problemene startet da jeg kom på vannet. Det ser ganske så lett ut når man ser noen som fredlig bare padler forbi, men du SØTE det er en del å tenke på altså. Ikke bare er du satt fast i en liten båt,du er også klistret helt ned i vannoverflata. Å for å svinge må du kante båten lenger ned i vannoverflata( jeg var ikke veldig høy i hatten da!) samtidig som du skal padle, holde roen og ikke minst balansen! Ikke nok med det, men du må altså kante til motsatt side enn du skal svinge til.Dæven som jeg sleit med det! En ting er å vite forskjellen på høyre og venstre sånn i farta, en annen ting er å skjønne at når du skal til venstre må du legge deg over til høyre...... hehe.. Første kvelden fikk vi også opplæring i kameratredning! Det var en veldig kjekk og små skummel erfaring,men utrolig greit å ha vært igjennom! Det var også en kald fornøyelse, da jeg hadde på meg ullundertøy,ullsokker, overtrekksbukse og skaljakke(som vi hadde fått beskjed om). Jeg så ut som en drukna katte! Etter første kvelden var ikke akkurat mestringsfølelsen på topp, og tanken på en kveld til med 4 timer ga litt blanede følelser. Men det kan jeg fortelle med en gang, kvelden ble fenomenal!!! Jeg skjønte teknikken, ting gikk lettere, jeg var tryggere og syntes det var myyyye morsommere! Jeg fikk låne en våtdrakt på kurset, det var noe helt annet å ha på seg da jeg lå i vannet å plasket for å bli reddet ( jeg tippet ikke ufrivillig rundt noen gang, det var meget kontrolert hver gang :D ). Så nå er våttkortet i boks :D Nå gjenstår det bare å benytte seg av muligheten og klare å opprettholde kunnskapen og ferdighetene. Lillehammer ro- og kajakk klubb skal i mye ros, de er har lagt opp til et flott kurs! Det er gode instuktører,og de har nyttige og morsomme øvelser.Kursgruppa er bare på 6personer, slik at de får god tid til å hjelpe. I tillegg har klubben en slik ordning at dersom du har tatt våttkortet og betalt en medlemsavgift på 400kr,kan du låne kajakker som du vil fra klubbhuset og dehar treninger på jorekstad om vinteren.Tipp topp tommel opp for Lillehammer ro-ogkajakk klubb!

Forberedelser til Kilimanjaro

Turen til Kilimanjaro nærmer seg med stormskritt, og vi er såvidt i gang med forberedelsene til turen.

De siste månedene har mitt fokus vært å trene meg litt opp igjen etter en småslapp vinter, for at det iallefall ikke skal bli formen som stopper meg fra å komme opp, og som motivasjon for å løpe har jeg fått pulsklokke av min kjære, løping er nemlig noe av det kjedeligste jeg vet!

Men med pulsklokkegaven, og fokus på turen i andre enden av sommeren, kom også betraktelig mer motivasjon, så jeg har gjennomført flere lange løpeturer i sommer (nesten 1 time om gangen, det er LENGE for noen som nesten kreperer av løping), samt mange kortere turer ute eller på mølle. Sakte men sikkert har jeg følt formen bedres. Jeg har også trent generell styrketrening, men med noe ekstra fokus på bein og rygg.  I tillegg har jeg gått en god del i fjellet, hvor lårmusklene har fått kjørt seg ganske kraftig til tider, men det har kun vært en glede, jeg blir jo sterkere! :)

 For et par dager siden var jeg nålepute, jeg har ikke vaksinert meg på gudvethvormangeår, og må derfor igjennom et aldri så lite vaksineringsprogram for å kunne reise til Afrika.


Foto; journalen.hio.no



Jeg liker ikke sprøyter heller, det gjør vondt enda! Og alle vaksinene og malariatabletter koster det hvite ut av øyet, så denne turen bør bli bra! :D

Vi har gått igjennom pakkelisten fra guideselskapet (selve reisen har vi planlagt og bestilt selv, men akkurat på turen opp på Kilimanjaro er man pålagt å bruke lokalt guideselskap) for å sjekke om det er noe utstyr vi mangler, samt kontrollert at alt fortsatt er i orden med flybestillingene våre (Ms dobbel, trippelsjekk her).

Jeg begynner å bli spent samtidig som jeg gleder meg veldig. Helt nytt land, helt ny agenda, til tels for meg ukjent flyselskap på lokalflyvning der nede... hva skjer hvis bagasjen forsvinner, eller jeg blir syk? Mange faktorer å bli litt småspent over, for en som lider av lett reisefeber skal jeg si dere :D Men øverst troner gleden til tur, til fjell, og til nye opplevelser med min kjære :D

Hverdagslykke

Bål og steking av hellebrød etter en fjelltur med familie :D

Hvor lenge klarer man seg uten mat og vann?

Foto; Voss Water

Etter å ha kjent ørlite på kroppen i ferien hvordan det føles å ha for lite vann under mye fysisk aktivitet, ble jeg litt fasinert av temaet. Hvor lenge klarer kroppen seg egentlig uten mat og vann?

Multimedia message

På vei hjem etter ei helt fantastisk helg hos Ida i nord. Den fantastiske stranda i Ersfjord på Senja er bare et av de mange flotte stedene jeg har opplevd disse dagene, dere skal få se! :)

Smørstabbtraversen - siste halvdel!

På fjellklatrekurset i fjor gikk vi første del av Smørstabbtraversen; Kalven, Skeii, Veslebjørn og Bjønnungen, her er innlegget fra kurset og den turen.

Sekkepakking

I påska i år gikk jeg og samboer Storebjørn og "gamle" Geita, og nå var det tid for å ta siste halvdel av traversen; Sokse, 2 189 m.o.h, Topp 2077 (det noen nå kaller ("nye") Geita), Kniven, 2 133 m.o.h, og Store Smørstabbtind, 2 208 m.o.h.

Vårt første forsøk ble avlyst pga dårlig vær, derfor ble både Storen og Store Steindalsnosi gått i mellomtiden. Og etter det fortsatte de gode værmeldingene, så vi så endelig vårt snitt til å få gått turen før ferien var over allikevel!

Store Skagastølstind - "Storen"

Storen, eller Store Skagastølstind, er en legendarisk klatretopp i Jotunheimen.

Fjellet er 2 405 m.o.h, Norges 3. høyeste topp, en fra gammelt av såkalt "topp av første klasse". Det var dette de første klatrepionerene kalte fjellene som MÅ klatres fra alle kanter for å nå toppen. (I dag kan vel Storen strengt tatt muligens klyves opp (grad 2 tror jeg) etter en bratt brépassering på en av sidene med dagens utstyr). Blandt norske fjellklatrere har jeg inntrykk av at denne toppen er omtrent litt som Galdhøpiggen; ikke verdens vanskeligste fjell å klatre, men den MÅ oppleves, og det er en ganske så drug tur, den er dermed ikke tilgjengelig for absolutt alle uten videre.

Denne hadde vi altså satt våre øyne på, men å la Storen bli min min første ordentlige fjellklatretur etter kurset i fjor sommer, og vår første fjellklatretur sammen, føltes en smule overentusiastisk og skummelt. Jeg var utrolig nervøs før denne turen, mildt sagt.

Norges vakreste dal, men hvordan ser den egentlig ut?

Ja, da har jeg altså vært i det som omtales som norges vakreste dal, Innerdalen. Men fikk vi egentlig sett den? Nei, desverre, været kan man ikke kontrollere og fra fredag til søndag lå tåka som tett ned i dalen. Vi kunne så vidt skimte Innerdalstårnet en dag. Skulle så gjerne ønske vi hadde sett alle de mektige fjellene som er med på å danne Innerdalen, men sånn ble det altså ikke. Men vi har da hatt en utrolig fin tur likevel.