Barn og hund på tur!?!

Jeg er jo oppvokst med å være med mamma og pappa (+ tre søsken) på alle slags turer; kanoturer, fjellturer, fisketurer, skiturer, hytteturer osv, og ser kanskje ikke så mange begrensinger når det gjelder å komme seg ut med unger som kanskje mange andre gjør..?

Jeg har jo selv blitt dratt i pulk, så det var noe av det første barnevennlige utstyret som ble kjøpt inn, da sønnen kun var en uke gammel! :) 5 uker etterpå lå sønnen i pulken på påsketurene våre i Brøstdalen! :) Så lenge man tar det pent og rolig, og har en ledsager til å sjekke tilstand og temperatur jevnlig, så mener jeg at det ikke er stor forskjell på vogn og pulk på tur!

Men jeg har jo hund også, og hadde to stykker da sønnen ble født. Disse skal jo ut hver dag, og da vil man jo helst ha med ungen ut også, for å slå ihjel flere fluer.. ;) Men jeg og hundene ble lei av å gå langs veien med vogn, vi ville ut i skogen!

Nå er sønnen min en slik unge som helst vil være inntil mammaen sin hele tiden (som nyfødt og forsåvidt nå også, 4 år gammel ;), så jeg gikk til innkjøp av et elastisk bæresjal (http://www.krusedull.net/index.php?main_page=index&cPath=9) som jeg bar han i mens jeg støvsugde, lagde mat og jeg fikk da også gått turer med hundene i skogen!  Jeg måtte låne samboerens jakke å ha utenpå, og så nok fortsatt ganske gravid ut der jeg spaserte avgårde ;) Jeg lurer på om det kan være rekord; - sønnen min lå tett inntil meg i sjalet sitt på sin første skitur 3 uker gammel! :)

Sjal er for spesielt interesserte, spesielt hvis du må av og på med sjalet utendørs slik at endene kan komme ned i søla, eller du ikke gidder hele prosessen med å knyte det på deg. Jeg investerte dermed i en brukt MeiTai av typen Babyhawk som jeg kjøpte gjennom www.tettinntil.no sitt kjøp og salg-forum. Her er litt om Babyhawk http://lotusbarn.no/butikk/index.php?main_page=index&cPath=80.

Den var litt enklere å knyte på seg, og jeg brukte den mye etter at sønnen min hadde passert 2 mnd. Jeg sydde til og med en MeiTai selv, som jeg også har brukt en del. Ulempen med disse bæreselene og sjalene er at de ikke har plass til bagasje, så da jeg begynte å bære sønnen på ryggen min istedenfor på magen (da han var ca 5 mnd), så investerte jeg i en flott, ny Bergans bæremeis.

Skuffelsen var stor! Ikke var den ergonomisk utformet slik at en liten unge kan sitte der særlig lenge uten å få stor belastning på ryggraden, og den er forferdelig vond å bære for meg over lang tid! Så jeg gikk tilbake til bæreselene, og så fikk heller dalmatineren bære kløv, og samboeren fikk tyngre sekk.

Men så kjøpte søstra mi en genial oppfinnelse til sin unge: En Manduca! http://lotusbarn.no/butikk/index.php?main_page=index&cPath=546_258

Jeg hadde lest om formsydde bæreseler, men tenkte at det sikkert ikke var så stor forskjell på dem og de MeiTaiene jeg hadde, og at jeg ikke kunne investere i enda et bærettøy. Men etter å ha prøvd hennes var jeg frelst, og gikk sporenstreks til innkjøp av en brun Manduca! Den brukes ennå flittig, og jeg har båret en unge på 6 år i den uten problemer! Den kan brukes fra nesten nyfødt, og er veldig behagelig på, og enkel å ta på seg.

Vel, men fortsatt hadde jeg ikke plass til bagasje utenom en rumpetaske, og jeg har lett overalt på nett for å finne en bæresele med mulighet for en del bagasje, uten hell. Men dalmatineren min er sterk, og har fått gradvis tyngre bør, og nå vet jeg ikke helt hva jeg skulle gjort uten henne på både lengre og kortere turer :)

Men i en alder av 3-4 år oppstod et nytt problem med sønnen, - han vil gå selv! ;) Dette er litt kinkig når man vil trimme seg selv og hunden, for en 3-åring går ikke fort! I høst har dermed hverken jeg eller hunden fått den trimmen vi trenger, og dalmatineren min har blitt litt rund. Sønnen fikk en radiostyrt bil i sommer, og med den går det ganske effektivt, men batteriene holder ikke så lenge, og det går ikke raskt nok til at det blir skikkelig trim.

Da måtte mor tenke kreativt igjen, og rett etter jul kjøpte jeg denne brukt på finn.no: http://www.sprell.no/index.asp?side=produkt&pid=1570&x=PUKY-bilen%20-%20r%F8d

Pukybilen er genial! Lett, robust, bred slik at den ikke velter, gummihjul som omtrent ikke lager lyd og hvileplass til beinene til guttungen på sidene av rattet. Jeg bruker lang trekksele på hunden og strikkbånd som festes i rattet, og med meg foran så drar hunden min veldig bra, og begynner nå å bli veldig sterk og muskuløs igjen! :) Nedover bakkene sladder sønnen min på de glatte hjulene, og har det kjempegøy! Han spør meg, når han kommer hjem fra utebarnehagen, om vi ikke kan gå tur med Celina (hunden) og Pukybilen ;)

Pukybilen fungerer selvsagt best på brøyta gangveier, eller på bare veier, så hvis det er litt snø så spenner jeg bikkja foran kjelken til sønnen, og hun drar han opp bratte akebakker hvis jeg går foran med litt godis :) På ski sitter sønnen nå bare oppå pulken (trim for meg), eller som i går; på racerkjelken sin (trim for hunden). Utover våren vil nok Pukybilen bli godt brukt, men mulig jeg må kjøpe kne- og albuebeskyttere ;) Ellers vil jeg nok ta fram igjen Manducaselen, og slenge sønnen min i den innimellom på turene slik at jeg får litt trim og får opp tempoet :)

Men hva jeg skal gjøre til sommeren på lengre fjellturer er jeg usikker på. Jeg kan ikke bære han i bæremeisen, for da ødelegger jeg skuldrene mine, så jeg håper at han kan gå ganske langt selv. Men det vil jo være en begrensing, - hvis jeg ikke kommer på noe mer kreativt, eller får råd her inne ;) Jeg hadde jo en shetlandsponni til det formålet (bære sønn og bagasje), men hadde ikke penger og tid til å ta vare på den gjennom året. Men kanskje vi kan låne en i sommer? :)

Til vinteren igjen håper jeg at sønnen har god nok balanse til å snørekjøre etter hunden, for da finnes det nesten ingen begrensninger på hvor langt vi kan gå :)

Håper på gode tips her inne til trim av voksen og hund, og til å få med ungene effektivt på lange og korte turer :)



Jeg skal se om jeg finner noen bilder etterhvert som jeg kan lime inn!

Slenger også med en link om hvorfor vi bør bære barna våre: http://www.tilknytningsomsorg.no/index.php/baering/babybaering

Jentesportkupp

Det er fine rabatter på Jentesport igjen! De har så mye fiiiint, og verdens triveligste sjef/butikkeier/dame bak kassa når jeg har vært innom butikken, vet ikke hvem hun er, men hun er veldig engasjert, og da blir jeg så glad! http://www.jentesport.no/

Energibar som må testes!

Denne energibaren må bare prøves!!Den smaker godt og er stappet av energi. Super å ha med på tur, for den fryser ikke! Jeg hadde den med på isklatretur, var ute i rundt 8 timer i -10 grader, og den var like god :D Fant den herlige oppskriften i UTE-bladet.

De nære ting

Hvis dere så på programmet fra Cecilie Skog og Rune Gjeldnes sin ekspedisjon til Nordpolen fra i fjor sommer, fikk dere kanskje med dere at hun sang en av de enkleste og samtidig mest tankevekkende sangene jeg vet om, og den treffer meg skikkelig. Den er så nydelig og så viktig i dagens samfunn. For meg er opplevelser og gode minner viktigere enn stor karriere og dyrest mulig hus, og jeg føler jeg er flink til å sette like stor pris på gleden ved de enkle, små turene som de litt større, og på alle naturens sider. MEN, jeg blir så oppslukt i turdrømmer og turplaner, at jeg innimellom glemmer de nære ting. Og det er viktig å minne seg selv litt på dem iblandt :)

De nære ting

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,

det er som du glemmer de nære ting,

det er som du aldri en time har fred,

du lengter bestandig et annet sted.

Du syns dine dager er usle og grå,

hva er det du søker, hva venter du på?

Når aldri du unner deg rast eller ro,

kan ingen ting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue, hvor liten den er,

så rommer den noe ditt hjerte har kjær.

På ropet i skogen skal ingen få svar,

finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blående fjell,

kan hende du alltid har eiet den selv.

Du skal ikke jage i hvileløs ring,

men lær deg å elske de nære ting.

Når det er sagt, så kommer jeg neppe til å bli så glad i sofaen min, at jeg ikke ønsker å ut på tur =)



Toppturer i Lenvik kommune, et lite utvalg

"Ti på topp" er en genial måte å bli kjent med flotte turer, både når man ikke er kjent og har vært lenge på et sted. Fine veibeskrivelser og også hvor tunge turene er, selv om det ikke alltid stemmer like godt alltid er det en god veiledning! Meldte meg på dette i fjor da jeg var nytilflyttet til Lenvik kommune og fikk i en kort periode i august tid til å utnytte meg av dette fjellvandringstilbudet. Rakk bare med 8 topper i år, men satser på å komme sterkere tilbake til neste år!

Velger å fortelle om de jeg følte var de 3 mest spektakulære, selv om alle var flotte turer.

Keipen 938moh

Beskrivelsen sa 6-7timer tur-retur, men jeg brukte ca 4 timer totalt. Dette var en svært varm sommerdag, og valgte helt fra start av å gå i sportstopp og rulle capribuksa opp til en kort shorts, noe jeg ikke angret på da sola skinte hele dagen! Solkrem av det sterke slaget var trygt smurt inn på forhand da jeg ikke kan skryte av at jeg ble spesielt brun, selv om det var en flott sommer i år! Etter å ha krysset litt skrånende myrterreng i starten startet en brattere stigning som flatet ut mot foten av Grytetippen, en flott liten topp som jeg gjerne besøker ved neste tur hit. Så en stor ørn sirkle rundt over meg høyt høyt oppe, og jeg gikk og plukket noen sene multebær som var saftige og store. Etter å tatt av mot selve Keipen her måtte jeg opp ei bratt steinur, denne var ikke godt merket og det var mye rullestein, mistet "stien" opptil flere ganger, men siktet meg oppover siden det var målet uansett. Tanker om at jeg ikke hadde sett noen andre mennesker, at jeg var langt unna tettsteder og at jeg kunne ende forslått mellom store kampesteiner langt nede i ura lot jeg forsvinne like fort som de poppet opp i hodet mitt, det var bare å ta seg tid og se etter hvor man satte foten. På et smalt parti traff jeg heldigvis andre mennesker, eller rettere sagt en godt voksen mann med hjemmelaget trestokk som slo av noen raske ord, han hadde gått denne turen flere ganger han.

På tur oppover tok jeg flere små stopp for å nyte utsikten, og jeg måtte bare gremmes over jeg ikke var så heldig å eier noe fotoapperat på denne tiden som fungerte, jeg forsøkte å få min daværende mobil til å ta noen minner, men kvaliteten ble veldig dårlig! Lille flotte Husøya kunne jeg se i flere vinkler, og på toppen ble jeg nesten matt av den flotte 360 graders utsikten! Bedre enn dette blir det ikke! Derifra jeg sto kunne jeg se mot Kvaløya, Håøya, innover Malangen, inn mot Kistefjellet og ut mot åpent hav.

Da jeg hadde spist nista mi i le av en enorm varde som var på tppen her småtrippet jeg ned bakkene og like før jeg kom til bilen fant jeg ut at et lite bad ute i det fri måtte passe utmerket som avslutning på denne dagen. Det var en elv som stien oppover fulgte et godt stykke, og jeg fant ut at jeg skulle se om jeg ikke fant en egnet badekulp, noe jeg gjorde! Kan ikke huske at jeg noen gang før har syntes at fjellelver har vært varme, men denne dagen føltes vannet varmt og godt. Jeg plasket nå rundt en stund og reflekterte over hvor fri og glad jeg var, og at dette var noe jeg måtte sette ekstra pris på da det ikke er alle i verden som er like heldige!

Segla 633moh

Denne turen har Marianne allerede blogget om tidliger, og jeg vil bare legge til at det er en flott dagstur med nydelig utsikt, og såpass kort at man kan rekke flere topper om man vil samme dagen! Marianne og lille Lui var flott turfølge på denne halv-gråe dagen.

Aglapen 218moh

Selve Aglapen er bare en knøttliten topp, men den er utpå et nes-lignende parti hvor man kan se inn i Finnfjorden, Straumsfjorden, Malangsfjorden og inn mot Nordfjord, Aursfjord og Målselvfjorden, i tillegg kan man se ut mot det åpne havet! Følte virkelig at jeg fikk kontroll på lokal geografi da jeg sto her og så rundt meg, og syntes avstandene virket så utrolig mye mindre enn for bare noen minutter siden! Turen opp til Aglapen fra parkeringsplassen er kjempekort, 4km, og jeg utnyttet sjansen til å gå så fort jeg turde, med en kronisk akillesbetennelse må jeg kjempe mot trangen til å lange ut! Etter at jeg var tilbake i bilen hadde jeg et mål å kjøre mot som jeg spottet ut fra Aglapen, nemlig Aglapsvik! Her er to utrolig flotte strender, den ene ligger nært bebyggelse ( ca 14 hus), og den andre litt lengre unna er ordnet slik at man kan bruke benker og bålplass. Kritthvite lange strender hvor jeg borret tærn godt ned i sanden og nøyt å ligge å høre på bølgene skylle inn mot land! Er det en plass hvor jeg kanskje har sovnet av flest ganger ute så må det være på strender, det finnes ikke noe fredeligere for meg! Det var en varm dag dette også, men litt mere vind her, temperaturen var noe helt annet i havet enn i den lille elvekulpen på turen til Keipen! Men krystallklart vann og sol gjør noe med en badenymfe som meg, så jeg tok opptil flere svømmerunder!

Aglapsvik er virkelig en perle hvor man kan dra på telttur med venner og storkose seg med sandvolleyball, grilling og bading for de "hærige"!

Kort Luftetur, av menneske eller hund?

Etter uendelig lang tid

med passivitet i fht bloggen, hvor jeg bare har kost meg med å lese innleggene til alle dere andre sporty jenter har jeg endelig fått et pust av kreativitet igjen! =) Siden jeg skrev blogginnlegg sist har det skjedd så utrolig mange ting; deriblant har jeg giftet meg, flyttet, kjøpt hus og er gjeldsslave for resten av livet og har jobbet 100% fast stilling som tannlege i ganske nøyaktig 6måneder! Overgangen fra studielivet til jobblivet har vært en liten kneik, i tillegg til

at å oppgraderes fra studentøkonomi til jobb-hus-økonomi har for meg vært som å ta en handfull studiepoeng med økonomiutdannelse ;P

Etter at jeg flyttet til Finnsnes som ligger like utenfor Senja har jeg selvfølgelig utforsket Senja det jeg føler jeg har hatt tid til! Da jeg tok meg en kort to-ukers ferie i sommer utnyttet jeg disse dagene blant annet til å gå på mange av toppene på Senja og fastlandet her, godt hjulpet av "Ti på topp" sine flotte turbeskrivelser og ruter! I noen få dager hadde jeg besøk av aller besteste Marianne, noe hun har blogget om, og dette besøket satte jeg virkelig pris på!

Håper å få lagt ut litt om noen av disse "Ti på topp"-toppene jeg besteg om kort tid! =)

Den lille lufteturen jeg nevner i tittelen er altså hunden til Kim og meg, Figo! Jeg har aldri selv hatt hund og er vokst opp med katt som primære husdyr etter fugler, nabohunder og nabokyr, så mine hundekunnskaper er svært begrenset! Stiftet et lite bekjentskap til hunder

i forbindelse med valgfag "Friluft" på vgs med husky og malamutter, og også på folkehøgskole med samme typen hunder. Kunnskapsmangel har midlertidig ikke vært noe problem, Figo er en hund med fantastisk gemytt og lystrer alle mine ordrer, til min stadige overraskelse =) Kim er virkelig flink å ha orden på sin lille arbeidshund!

Det er så flott å ha fått en hund i huset, de får deg virkelig opp og ut! Alltid glad og opplagt, de kan kose med deg og leke med deg, jeg er vel blitt hundefrelst! Dermed hadde det seg slik at jeg tok meg en luftetur med Figo da i strålende nyttårsvær! Formen min var ikke helt super da jeg var lettere redusert av halsbetennelse som kommer av høy sosialiseringsfaktor med familie i jula, alt fra store til små, så jeg ruslet mye i rolig tempo for å unngå å bli verre. Vi går bare rett ut døra og styrer opp mot en liten alpinbakke som ligger ca 10 minutters luftetur med hund fra huset =) Før vi kommer til alpinbakken tar vi av på en fjellvei som går opp mot en fjelltopp som kalles Kistefjellet i Lenvik kommune, syns å huske at høyden er på ca rett over 1000 meter, får komme tilbake til dette i neste innlegg =D Temperaturen denne dagen lå på ca minus 13 grader og lite vind, det var slik et nydelig lys ute og jeg bestemte meg for å ta med vårt fantastiske nye flotte kamera Canon EOS 550D! Figo elsker å være ute i alt slags vær og denne dagen var ikke noe unntak! =) Har forsøkt å ta flere bilder av utsikta mot Senja, og føler jeg klarte å fange noe av den flotte stemninga det var denne dagen! Figo elsker leken sin "kongen", og han har blitt skikkelig hjernevasket til å elske den over alt i verden! Den er med på en del av bildene, blant annet ligger han å gnager på den og storkoser seg på det ene bildet.

Isklatring

Nå har jeg fått prøvd å klatre is! Det må jeg si var en veldig spennende, skummel og noe kald opplevelse, men fantastisk morsomt! Jeg har aldri vært spesielt giret på å klatre noe annet enn ute om sommeren og inne i vegg. Men man blir smittet av interessen og gleden andre har ved aktiviteten og da må man jo hvertfall prøve. Å nå er jeg bitt av basillen(hvertfall litt. tihi!) ! :D

Vi klatret i deler av mesna elva på lillehammer. Det er ei ganske stor elv, men flere stryk, så det er flere muligheter til å klatre. Så langt i år har ikke isen "bygd seg så mye" i følge de lokale isklatrerne som har vært der flere år. Men håper at elva blir mer isfylt etterhvert :)