Så har det skjedd i år igjen, liv går tapt i skred. I fjor omkom 13 mennesker i snøskred i Norge, det er og blir tragisk. Det vil alltid skje, ikke bare pga lavt kunnskapsnivå men pga uhell, alle kan feile.
Jeg føler veldig på at jeg ikke er godt nok rustet kunnskapsmessig selv, og oppfordrer derfor alle som beveger seg utenfor løyper i bratte områder til å gjøre som jeg skal neste uke; dra på skredkurs! Mange topper har jeg gått uten antydning til å utløse eller bli tatt av skred, men jeg har tenkt å gå mange til, og derfor reiser jeg på kurs. Dette første blir enkelt og grunnleggende, så flere og større må jeg få til etterhvert.
torsdag 23. februar 2012
mandag 20. februar 2012
Du vet du har vært på tur når....
- det eneste du ønsker deg på tur hjem er en hamburger
- du hyler av sjokk og latter i det du tar av deg lua foran speilet
- hele huset stinker bål
- du har granbar i håret selv om lua har vært på hele tiden
- dusjen er for varm
- bållukta ikke forsvinner fra håret etter mengder med shampo og balsam
- du har noe utstyr som må repareres
- hele huset er et stort tørke/ luftestativ
- klesvasken tårner høyt over korga og alt er "spesialvask" som ull, dun og GTX
- du sover som om du er død tilbake i din egen seng
- du er sliten, trøtt, og har samtidig ny energi for ny uke :)
lørdag 18. februar 2012
Multimedia message
søndag 12. februar 2012
Pillarguri!
Mitt nyttårsforsett er "mer på tur". Det er jo enkelt å si, men kan være noe vanskeligere å gjennomføre. Første helgen i januar fikk jeg virkelig prøvd meg. Etter å ha lekt meg litt med stegjern og isøkser i mesna elva i Lillehammer, ble jeg invitert med på å klatre fossen Pillarguri, ved Otta
.
Fossen har fått navnet av Pillar-Guri som er en av de mest berømte personene fra Slaget ved Krigen i Gudbrandsalen i 1612. I følge historien var hennes oppgave å gi signal når den norske bondehæren kunne starte angrepet på skottene som vandret gjennom dalen på vei til Sverige. Dette skal hun ha gjort ved å stå på en høyde og blåse i en lur/pillarhorn. Høyden, som fram til på 1800-tallet ble kalt Selsjordkampen, ved gudbrandsdalslågen. I dag kalles høyden Pillarguritoppen (852moh).
Jeg var veldig heldig som hadde med meg to erfarne isklatrere. For dem var det en fin foss å gå, og en bra nybegynner foss for meg. Skal innrømme at det var litt vel spennede innimellom for min del, men jeg kom meg igjenom det. Den følelsen jeg hadde da jeg stod på toppen å skjønte at jeg hadde klatret en foss..... la meg si det igjen... EN FOSS!!!Det var en herlig følelse, som virkert helt surrialistisk
.
Vi brukte 4 1/2 taulengde opp, med 70m tvillingtau. Ruta er målt til å være ca 5-6 taulengder med 60m.tau. Ned igjen rapelerte vi på høyre side av fossen. Jeg var noe nervøs opp til toppen, men ned fra toppen var det værre. Det begynte å bli mørkt og jeg alene skulle gå flere meter rett ned. Det er i sånne øyeblikk man prater høyt til seg selv og prøver å roe seg selv ned, og man hører usikkerheten i sin egen stemme. Vanskelig å juge :P. Men det er også etter sånne øyeblikk at man kjenner at grenser er flyttet på og mestringen er optimal! Jeg smilte en hel uke etter den turen!
lørdag 11. februar 2012
Skiglede
Ei fantastisk helg i Røldal, masse pudder, masse mjølkesyre i låra og massevis av skiglede :)
 |
| Det er obligatorisk å tryne når man prøver hardt! |
 |
| Tullete mye snø! Dette er 30 meter fra skibakken |
 |
| Bra sikt.... total whiteout i perioder. Det eneste negative med hele turen, sett bort fra min 3-dagers feber. |
 |
| Hei bil! :D |
Ikke århundrets peneste kjøring, men tidenes forhold! :D
Og et lite stalltips til slutt; Røldal har IKKE åpent på mandager, muligens bortsett fra i vinter- og påskeferie. Fint å vite. Før man er der på langhelg =)
torsdag 9. februar 2012
Toppturer i nord og vest?
Er det noen som har noen spesielt fine skitoppturer å anbefale på vestlandet, Lofoten og Senja? Det ser omsider ut til at det blir en liten, svært etterlengta, Norgesreise på oss til våren, etter mye frem og tilbake med ferie. Da blir det en sådan skiturné med bl.a toppturer langs norskekysten fra Ålesundområde og oppover mot Senja, man kan jo si man gleder seg aldri så lite, og krysser fingre for at dette nå går helt i orden! Vi er imidlertid ikke så kjent i alle disse områdene, og mottar gjerne tips i planleggingsfasen! :)
Vi håper på like fine turer og gode minner som disse :D
onsdag 8. februar 2012
Tampongtrikset!
Etter en stund fraværende fra bloggen skal jeg nå prøve å være litt mer aktiv her...
Kom over en link her om dagen som jeg bare må dele: Tampongtrikset!
Dette skal jeg jammen meg prøve på neste tur ;)
Ha en fin dag alle sammen!
Kom over en link her om dagen som jeg bare må dele: Tampongtrikset!
Dette skal jeg jammen meg prøve på neste tur ;)
Ha en fin dag alle sammen!
tirsdag 7. februar 2012
Barn og hund på tur!?!
Jeg er jo oppvokst med å være med mamma og pappa (+ tre søsken) på alle slags turer; kanoturer, fjellturer, fisketurer, skiturer, hytteturer osv, og ser kanskje ikke så mange begrensinger når det gjelder å komme seg ut med unger som kanskje mange andre gjør..?
Jeg har jo selv blitt dratt i pulk, så det var noe av det første barnevennlige utstyret som ble kjøpt inn, da sønnen kun var en uke gammel! :) 5 uker etterpå lå sønnen i pulken på påsketurene våre i Brøstdalen! :) Så lenge man tar det pent og rolig, og har en ledsager til å sjekke tilstand og temperatur jevnlig, så mener jeg at det ikke er stor forskjell på vogn og pulk på tur!
Men jeg har jo hund også, og hadde to stykker da sønnen ble født. Disse skal jo ut hver dag, og da vil man jo helst ha med ungen ut også, for å slå ihjel flere fluer.. ;) Men jeg og hundene ble lei av å gå langs veien med vogn, vi ville ut i skogen!
Nå er sønnen min en slik unge som helst vil være inntil mammaen sin hele tiden (som nyfødt og forsåvidt nå også, 4 år gammel ;), så jeg gikk til innkjøp av et elastisk bæresjal (http://www.krusedull.net/index.php?main_page=index&cPath=9) som jeg bar han i mens jeg støvsugde, lagde mat og jeg fikk da også gått turer med hundene i skogen! Jeg måtte låne samboerens jakke å ha utenpå, og så nok fortsatt ganske gravid ut der jeg spaserte avgårde ;) Jeg lurer på om det kan være rekord; - sønnen min lå tett inntil meg i sjalet sitt på sin første skitur 3 uker gammel! :)
Sjal er for spesielt interesserte, spesielt hvis du må av og på med sjalet utendørs slik at endene kan komme ned i søla, eller du ikke gidder hele prosessen med å knyte det på deg. Jeg investerte dermed i en brukt MeiTai av typen Babyhawk som jeg kjøpte gjennom www.tettinntil.no sitt kjøp og salg-forum. Her er litt om Babyhawk http://lotusbarn.no/butikk/index.php?main_page=index&cPath=80.
Den var litt enklere å knyte på seg, og jeg brukte den mye etter at sønnen min hadde passert 2 mnd. Jeg sydde til og med en MeiTai selv, som jeg også har brukt en del. Ulempen med disse bæreselene og sjalene er at de ikke har plass til bagasje, så da jeg begynte å bære sønnen på ryggen min istedenfor på magen (da han var ca 5 mnd), så investerte jeg i en flott, ny Bergans bæremeis.
Skuffelsen var stor! Ikke var den ergonomisk utformet slik at en liten unge kan sitte der særlig lenge uten å få stor belastning på ryggraden, og den er forferdelig vond å bære for meg over lang tid! Så jeg gikk tilbake til bæreselene, og så fikk heller dalmatineren bære kløv, og samboeren fikk tyngre sekk.
Men så kjøpte søstra mi en genial oppfinnelse til sin unge: En Manduca! http://lotusbarn.no/butikk/index.php?main_page=index&cPath=546_258
Jeg hadde lest om formsydde bæreseler, men tenkte at det sikkert ikke var så stor forskjell på dem og de MeiTaiene jeg hadde, og at jeg ikke kunne investere i enda et bærettøy. Men etter å ha prøvd hennes var jeg frelst, og gikk sporenstreks til innkjøp av en brun Manduca! Den brukes ennå flittig, og jeg har båret en unge på 6 år i den uten problemer! Den kan brukes fra nesten nyfødt, og er veldig behagelig på, og enkel å ta på seg.
Vel, men fortsatt hadde jeg ikke plass til bagasje utenom en rumpetaske, og jeg har lett overalt på nett for å finne en bæresele med mulighet for en del bagasje, uten hell. Men dalmatineren min er sterk, og har fått gradvis tyngre bør, og nå vet jeg ikke helt hva jeg skulle gjort uten henne på både lengre og kortere turer :)
Men i en alder av 3-4 år oppstod et nytt problem med sønnen, - han vil gå selv! ;) Dette er litt kinkig når man vil trimme seg selv og hunden, for en 3-åring går ikke fort! I høst har dermed hverken jeg eller hunden fått den trimmen vi trenger, og dalmatineren min har blitt litt rund. Sønnen fikk en radiostyrt bil i sommer, og med den går det ganske effektivt, men batteriene holder ikke så lenge, og det går ikke raskt nok til at det blir skikkelig trim.
Da måtte mor tenke kreativt igjen, og rett etter jul kjøpte jeg denne brukt på finn.no: http://www.sprell.no/index.asp?side=produkt&pid=1570&x=PUKY-bilen%20-%20r%F8d
Pukybilen er genial! Lett, robust, bred slik at den ikke velter, gummihjul som omtrent ikke lager lyd og hvileplass til beinene til guttungen på sidene av rattet. Jeg bruker lang trekksele på hunden og strikkbånd som festes i rattet, og med meg foran så drar hunden min veldig bra, og begynner nå å bli veldig sterk og muskuløs igjen! :) Nedover bakkene sladder sønnen min på de glatte hjulene, og har det kjempegøy! Han spør meg, når han kommer hjem fra utebarnehagen, om vi ikke kan gå tur med Celina (hunden) og Pukybilen ;)
Pukybilen fungerer selvsagt best på brøyta gangveier, eller på bare veier, så hvis det er litt snø så spenner jeg bikkja foran kjelken til sønnen, og hun drar han opp bratte akebakker hvis jeg går foran med litt godis :) På ski sitter sønnen nå bare oppå pulken (trim for meg), eller som i går; på racerkjelken sin (trim for hunden). Utover våren vil nok Pukybilen bli godt brukt, men mulig jeg må kjøpe kne- og albuebeskyttere ;) Ellers vil jeg nok ta fram igjen Manducaselen, og slenge sønnen min i den innimellom på turene slik at jeg får litt trim og får opp tempoet :)
Men hva jeg skal gjøre til sommeren på lengre fjellturer er jeg usikker på. Jeg kan ikke bære han i bæremeisen, for da ødelegger jeg skuldrene mine, så jeg håper at han kan gå ganske langt selv. Men det vil jo være en begrensing, - hvis jeg ikke kommer på noe mer kreativt, eller får råd her inne ;) Jeg hadde jo en shetlandsponni til det formålet (bære sønn og bagasje), men hadde ikke penger og tid til å ta vare på den gjennom året. Men kanskje vi kan låne en i sommer? :)
Til vinteren igjen håper jeg at sønnen har god nok balanse til å snørekjøre etter hunden, for da finnes det nesten ingen begrensninger på hvor langt vi kan gå :)
Håper på gode tips her inne til trim av voksen og hund, og til å få med ungene effektivt på lange og korte turer :)
Jeg skal se om jeg finner noen bilder etterhvert som jeg kan lime inn!
Slenger også med en link om hvorfor vi bør bære barna våre: http://www.tilknytningsomsorg.no/index.php/baering/babybaering
Jeg har jo selv blitt dratt i pulk, så det var noe av det første barnevennlige utstyret som ble kjøpt inn, da sønnen kun var en uke gammel! :) 5 uker etterpå lå sønnen i pulken på påsketurene våre i Brøstdalen! :) Så lenge man tar det pent og rolig, og har en ledsager til å sjekke tilstand og temperatur jevnlig, så mener jeg at det ikke er stor forskjell på vogn og pulk på tur!
Men jeg har jo hund også, og hadde to stykker da sønnen ble født. Disse skal jo ut hver dag, og da vil man jo helst ha med ungen ut også, for å slå ihjel flere fluer.. ;) Men jeg og hundene ble lei av å gå langs veien med vogn, vi ville ut i skogen!
Nå er sønnen min en slik unge som helst vil være inntil mammaen sin hele tiden (som nyfødt og forsåvidt nå også, 4 år gammel ;), så jeg gikk til innkjøp av et elastisk bæresjal (http://www.krusedull.net/index.php?main_page=index&cPath=9) som jeg bar han i mens jeg støvsugde, lagde mat og jeg fikk da også gått turer med hundene i skogen! Jeg måtte låne samboerens jakke å ha utenpå, og så nok fortsatt ganske gravid ut der jeg spaserte avgårde ;) Jeg lurer på om det kan være rekord; - sønnen min lå tett inntil meg i sjalet sitt på sin første skitur 3 uker gammel! :)
Sjal er for spesielt interesserte, spesielt hvis du må av og på med sjalet utendørs slik at endene kan komme ned i søla, eller du ikke gidder hele prosessen med å knyte det på deg. Jeg investerte dermed i en brukt MeiTai av typen Babyhawk som jeg kjøpte gjennom www.tettinntil.no sitt kjøp og salg-forum. Her er litt om Babyhawk http://lotusbarn.no/butikk/index.php?main_page=index&cPath=80.
Den var litt enklere å knyte på seg, og jeg brukte den mye etter at sønnen min hadde passert 2 mnd. Jeg sydde til og med en MeiTai selv, som jeg også har brukt en del. Ulempen med disse bæreselene og sjalene er at de ikke har plass til bagasje, så da jeg begynte å bære sønnen på ryggen min istedenfor på magen (da han var ca 5 mnd), så investerte jeg i en flott, ny Bergans bæremeis.
Skuffelsen var stor! Ikke var den ergonomisk utformet slik at en liten unge kan sitte der særlig lenge uten å få stor belastning på ryggraden, og den er forferdelig vond å bære for meg over lang tid! Så jeg gikk tilbake til bæreselene, og så fikk heller dalmatineren bære kløv, og samboeren fikk tyngre sekk.
Men så kjøpte søstra mi en genial oppfinnelse til sin unge: En Manduca! http://lotusbarn.no/butikk/index.php?main_page=index&cPath=546_258
Jeg hadde lest om formsydde bæreseler, men tenkte at det sikkert ikke var så stor forskjell på dem og de MeiTaiene jeg hadde, og at jeg ikke kunne investere i enda et bærettøy. Men etter å ha prøvd hennes var jeg frelst, og gikk sporenstreks til innkjøp av en brun Manduca! Den brukes ennå flittig, og jeg har båret en unge på 6 år i den uten problemer! Den kan brukes fra nesten nyfødt, og er veldig behagelig på, og enkel å ta på seg.
Vel, men fortsatt hadde jeg ikke plass til bagasje utenom en rumpetaske, og jeg har lett overalt på nett for å finne en bæresele med mulighet for en del bagasje, uten hell. Men dalmatineren min er sterk, og har fått gradvis tyngre bør, og nå vet jeg ikke helt hva jeg skulle gjort uten henne på både lengre og kortere turer :)
Men i en alder av 3-4 år oppstod et nytt problem med sønnen, - han vil gå selv! ;) Dette er litt kinkig når man vil trimme seg selv og hunden, for en 3-åring går ikke fort! I høst har dermed hverken jeg eller hunden fått den trimmen vi trenger, og dalmatineren min har blitt litt rund. Sønnen fikk en radiostyrt bil i sommer, og med den går det ganske effektivt, men batteriene holder ikke så lenge, og det går ikke raskt nok til at det blir skikkelig trim.
Da måtte mor tenke kreativt igjen, og rett etter jul kjøpte jeg denne brukt på finn.no: http://www.sprell.no/index.asp?side=produkt&pid=1570&x=PUKY-bilen%20-%20r%F8d
Pukybilen er genial! Lett, robust, bred slik at den ikke velter, gummihjul som omtrent ikke lager lyd og hvileplass til beinene til guttungen på sidene av rattet. Jeg bruker lang trekksele på hunden og strikkbånd som festes i rattet, og med meg foran så drar hunden min veldig bra, og begynner nå å bli veldig sterk og muskuløs igjen! :) Nedover bakkene sladder sønnen min på de glatte hjulene, og har det kjempegøy! Han spør meg, når han kommer hjem fra utebarnehagen, om vi ikke kan gå tur med Celina (hunden) og Pukybilen ;)
Pukybilen fungerer selvsagt best på brøyta gangveier, eller på bare veier, så hvis det er litt snø så spenner jeg bikkja foran kjelken til sønnen, og hun drar han opp bratte akebakker hvis jeg går foran med litt godis :) På ski sitter sønnen nå bare oppå pulken (trim for meg), eller som i går; på racerkjelken sin (trim for hunden). Utover våren vil nok Pukybilen bli godt brukt, men mulig jeg må kjøpe kne- og albuebeskyttere ;) Ellers vil jeg nok ta fram igjen Manducaselen, og slenge sønnen min i den innimellom på turene slik at jeg får litt trim og får opp tempoet :)
Men hva jeg skal gjøre til sommeren på lengre fjellturer er jeg usikker på. Jeg kan ikke bære han i bæremeisen, for da ødelegger jeg skuldrene mine, så jeg håper at han kan gå ganske langt selv. Men det vil jo være en begrensing, - hvis jeg ikke kommer på noe mer kreativt, eller får råd her inne ;) Jeg hadde jo en shetlandsponni til det formålet (bære sønn og bagasje), men hadde ikke penger og tid til å ta vare på den gjennom året. Men kanskje vi kan låne en i sommer? :)
Til vinteren igjen håper jeg at sønnen har god nok balanse til å snørekjøre etter hunden, for da finnes det nesten ingen begrensninger på hvor langt vi kan gå :)
Håper på gode tips her inne til trim av voksen og hund, og til å få med ungene effektivt på lange og korte turer :)
Jeg skal se om jeg finner noen bilder etterhvert som jeg kan lime inn!
Slenger også med en link om hvorfor vi bør bære barna våre: http://www.tilknytningsomsorg.no/index.php/baering/babybaering
Abonner på:
Innlegg (Atom)